Lukas 6
1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
Lino zyakachitika muSabata awo Jesu nakalikuyabweenda akwiinda akati kamyuunda yazilyo, alimwi basikwiya bakwe bakabweza nseke zyazilyo, kabapukapuka akati kamaboko abo, akulya.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
Pele bamwi babaFalisi bakati, “Nkaamboonzi nimuchita chitali mumulawu mubuzuba bwaSabata?”
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
Wakasandula Jesu wakati, “Sa tamunabala eezyo nzyakachita Davita awo naakaba aanzala, mwini ambakali abo?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
Wakanjila mung'anda yaLeza alimwi wabweza chinkwa chisalala mpawo walya chisela, alimwi wapa chimwi kuli baabo mbakalabo kuti balye, nikuba chakalimumulawu luzutu kuti bapayizi abalikke bachilye.” Mpawo wakati kulimbabo,
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
“Mwana a Muntu ngoMwami waSabata.”
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
Zyakachitika kuti imwi Sabata wakanjila muchikombelo chamaJuda wayisya bantu. Mumoomo mwakali mwalumi wakali akuboko kwachilisyo kwakayumide.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
Balembi bamulawo abaFalisi bakamulangisisya kuyanda kubona kuti ulaponya umwi na muSabata, kuti bamujanine kaambo kakumupa mulandu.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
Pele wakalizizi nzibakali kuyeeye alimwi wakati kumwalumi wakali akuboko kuyumide, “Nyampuka mpawo wiimikile akati kaboonse.” Aboobo wakanyampuka wayimikila aawo.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
Jesu wakati kulimbabo, “Ndamubuzya, chili mumulawu na muSabata kuchita bubotu na bubi kuvuna buumi na kujaya?”
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
Mpawo wakalangalanga kuli boonse wasikuti kumwaalumi, “Tandibika luboko lwako.” Wakachita mbubo, alimwi lwakatalamuka.”
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
Pesi bakazula kunyema abasikwaambilana kuti bamuchite buti Jesu.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
Zyakachitika mumazuba aayo mpakayinka kuchilundu kukukomba. Wakiinkila kunembo mansiku woonse mukukomba kuli Leza.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
Nibwakacha, wakayita basikwiya bakwe kulinguwe, alimwi wakasala bali kkumi ababili, aabo mbakati mbatumwa.
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
Mazina abatumwa mbaba Sayimoni (oyo ngwakati Pita) a mukulana wakwe Endulu, Jemusi, Joni, Filipu, Bbatolomiyo,
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
Matayo, Tomasi, Jemusi mwana wa Alufiyasi, Sayimoni walikutegwa muZiloti,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
Judasi Sikkaliyoti, wakazoba sikwaaba Jesu.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
Pele Jesu wakaseluka kuzwa kuchilundu ambakali aabo mpawo wiimikila antandabale amakamu mapati abasikwiya bakwe a bantu biingi bazwa kuJudiya a kuJelusalema akunkomwe yalwizi lwaTaya a Sidoni.
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
Bakaza kuzoswiilila kulinguwe akuponesegwa zilwazi zyabo. Bantu bakali kukatazigwa amyuuya mibi bakaponesegwa abalabo.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
Woonse wakali munkamu wakali kweezya kumuguma nkambo manguzu akuponya akali kuzwa mulinguwe, alimwi wakabaponya boonse.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
Mpawo wakalanga kulibasikwiiya bakwe alimwi wati, “Mulilongezedwe nywebo nobachete, nkambo bwami bwaLeza mbubwanu.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
Mulilongezedwe nywebo nimufwa nzala, nkambo muyokkutisigwa. Mulilongezedwe nimulila lino, nkambo muyooseka.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
Mulilongezedwe nywebo nimuyosulwa abantu, alimwi bayomusaamika akumusampawula, akaambo kaMwana waMuntu.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
Mukabotelwe mubuzuba oobo akusotoka mulukondo, nkambo chakasimpe muyooba ampindu mpati kujulu, nkaambo basikale babo bakajisi basinsimi munzila ilibobu.
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
Pele chabija kulindinywe nibavubi, nkaambo mwatambula kale luumbulizyo lwanu.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
Chabija kulindinywe nimukkusi lino, nkaambo muyooba anzala, chabija kulindinywe nimuseka lino, nkaambo muyolila akukwiila muchindi chitobela.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
Chabija kulindinywe na woonse muntu kawamba bubotu andinywe, nkaambo mbubo basikalebabo mbubakabajisi basinsimi bakubeja.
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
Pele ndati kulindinywe nimulikuswilizya, yanda basinkondonyokwe alimwi muchite zibotu kulimbabo bamusula.
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
Mulongezye baabo bamutuka alimwi mukombele aabo bamusukuusya.
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
Kuli wooyo ukuuma seya mupe lubo alimbi. Na umwi muntu wabweza chibaki chaajulu utamwiimi chakunsi.
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
Pa kumuntu woonse uukukumbila. Na umwi muntu wabweza chintu chako utamwaambili kuti achiboozye kulinduwe.
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
Mbuli mboyanda kuti bantu bakuchitile weelede kubachtila ayebo mbuboobo.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
Na wayanda luzutu aabo bakuyanda mbulumbuunzi buli kulinduwe? Nkaambo nikuba abasizibi balabayanda aabo babayanda.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
Na wachitila kabotu aabo bakuchitila kabotu, zikugwasyanzi? Nkaambo abalabo basizibi balazichita eezyo.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
Na kogwasya biyo aabo bakonzya kukubweedezya nzuwabapa, chikugwasyayi? Nkaambo basizibi abalabo balapa basizibinyina, kuti bajane mpindu ikozyenie.
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
Pesi muyande basinkondonyokwe mubachitile zibotu. Mupegwe mutalangili kupegwa lubo aboobo mpindu yenu iyooba mpati alimwi muyooba bana ba Simajulu, nkaambo we lwakwe uli aaluyando nikuba akulaabo batakwe luyando abasizibi.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
Mube aaluzya nkaambo Wuso alakwe ulaaluzyalo.
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
Mutabeteki, alimwi tamkoyobetekwa. Mutapi mulandu, alimwi tamukoyoopegwa mulandu. Mukalekelele bamwi, alimwi muyolekelelwa.
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Pa, alimwi chiyoopegwa kulinduwe. Cheelelo chibotezya - chisindiidwe akuzula chakufusuuka - chiyootiliilwa aazibelo zyako. Nkaambo mweelo ngobelesya nguwonya uyoobelesegwa kulinduwe.”
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
Mpawo wakabaambila lubo chimbi chikozyanisyo. “Sa muntu moofu ulakonzya na kukwela moofunyina? Na wachita boobo, bobile te balawida mugolonga, anga tabakoowida na?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Sikwiiya takomeneni muyiisyi wakwe pe, pesi woonse kuti wayiisigwa ulamba mbuli muyiisyi wakwe.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
Nkaambonzi nolanga kasyapu kakasamu kali mulinso lyamwana wakwanu, pesi kotaboni chisamu chili mulilyako linso lyako nomwini?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
Ibuti mbonga ulakonzya kwaambila mwana wakwanu kuti, 'Mwanakesu, leka ndikugwisye kasyapu kakasamu kali mulinso lyako,' pesi iwe muli lyako linso kotabwene chisamu chilimo? Nduwe sikuupawupa! Sanguna ugwisye chisamu chilimulinso lyako, mpawo uyoobona kabotu kugwisya kasyapu kakasamu kali mulinso lyamwanakwanu.
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
Nkaambo taakwe musamu mubotu uuzyala michelo iibolede, taaakwe munsamu uubolede uunga ulazyala muchelo mubotu.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
Nkaambo awumwi munsamu ulizibikene amusyobo wamichelo nguuzyala. Nkaammbo bantu tabacheli nkuyu kuzwa kumuumvwa, nikuba kuchela masansa kuzwa kumoobankonono.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
Muntu mubotu kuzwa kububotu bwamoyo wakwe, alimwi muntu mubi kuzwa mububi bwamoyo wakwe ugwisya zibi. Nkaambo kuzwa mubuvule bwamoyo mulomo ulaambuula.
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
“Nkaamboonzi nimundiita kuti, 'Mwami, Mwami,' pesi tamulemeki zintu nzewamba?
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
Woonse muntu uuza kulindime akumvwa majwi aangu alimwi kaalemeka, ndiyoomwambila kuti ulimbuli nyamanzi.
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
Ulimbuli muntu uuli kuyaka ng'anda, wakasya wanika mpawo wayaka ntalisyo yang'anda yakwe amwaala uusimide. Awo zambangulwe nilyasikide, maanzi miingi alakunka awuma ng'anda pesi taakakonzya kwpiizungania pe, nkaambo yakauyakwa kabotu.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
Pele uumvwa majwi aangu akutaalemeka, ulimbuli muntu uuyaka ng'anda aamuse kaatakwe ntalisyo, maanzi aakasika abukali bwawo bwakuuma ng'anda eeyo mpawo yawa lunyonyooko loonse lweenda amaanzi.”
