Lukas 5
1 Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
It came to passe as the people preased vpon him to heare the worde of God that he stoode by the lake of Genezareth:
2 da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
and sawe two shippes stonde by the lake syde but the fisshermen were gone out of the and were wasshynge their nettes.
3 Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
And he entred in to one of the shippes which perteyned to Simon and prayed him that he wolde thrust out a litell from the londe. And he sate doune and taught the people out of the ship.
4 Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
When he had leeft speakynge he sayde vnto Simon: Launche out in to the depe and let slippe youre nettes to make a draught
5 Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
And Simon answered and sayde to him: Master we have labored all nyght and have taken nothinge. Neverthelater at thy worde I will loose forthe the net.
6 Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
And when they had so done they inclosed a greate multitude of fisshes. And their net brake:
7 Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
but they made signes to their felowes which were in the other ship that they shuld come and helpe the And they came: and filled bothe the shippes that they soncke agayne.
8 Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
When Simon Peter sawe that he fell doune at Iesus knees sayinge: Lorde goo
9 For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
fro me for I am a synfull man. For he was vtterly astonyed and all that were wt him at ye draught of fisshe which they toke:
10 likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
and so was also Iames and Iohn ye sonnes of zebede which were parteners wt Simon. And Iesus sayde vnto Simon: feare not fro hence forthe thou shalt catche men.
11 Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
And they brought the shippes to londe and forsoke all and folowed him.
12 Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
And it fortuned as he was in a certayne cite: beholde ther was a man full of leprosy: and when he had spied Iesus he fell on his face and besought him sayinge: Lorde yf thou wilt thou canst make me cleane.
13 Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
And he strethed forth ye hond and touched him sayinge: I will be thou cleane. And immediatly the leprosy departed from him.
14 Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
And he warned him that he shuld tell no man: but that he shuld goo and shewe him selfe to the Preste and offer for his clensynge accordinge as Moses commaundement was for a witnes vnto them.
15 Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
But so moche the moare went ther a fame abroade of him and moche people cam to geder to heare and to be healed of him of their infirmities.
16 men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
And he kepte him silfe aparte in ye wildernesses and gave him silfe to prayer.
17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
And it happened on a certayne daye that he taught: and ther sate the pharises: and docturs of lawe which were come out of all ye tounes of Galile Iurie and Hierusalem. And the power of the Lorde was to heale the.
18 se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
And beholde me brought a man lyinge in his beed which was taken with a palsie: and sought meanes to brynge him in and to laye him before him.
19 Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
And whe they coulde not finde by what waye they might bringe him in be cause of ye prease they wet vp on the toppe of ye housse and let him doune thorowe the tylinge beed and all in the middes before Iesus.
20 Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
When he sawe their fayth he sayde vnto him: man thy synnes are forgeven the.
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
And the Scribes and the Parises begane to thinke sayinge: What felow is this which speaketh blasphemy? Who can forgeve synnes but God only?
22 Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
When Iesus perceaved their thoughtes he answered and sayde vnto them: What thinke ye in youre hertes?
23 Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
Whether is easyar to saye thy synnes are forgeve the or to saye: rise and walke?
24 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
But that ye maye knowe that the sonne of ma hath power to forgeve synnes on erth he sayde vnto ye sicke of the palsie: I saye to the aryse take vp thy beed and go home to thy housse.
25 Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
And immediatly he rose vp before them and toke vp his beed where on he laye and departed to his awne housse praysinge God.
26 Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
And they were all amased and they lauded God and were filled with feare sayinge: We have sene straunge thynges to daye.
27 Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
And after that he went forthe and sawe a Publican named Levi sittinge at the receyte of custome and sayde vnto him: folow me.
28 Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
And he leeft all roose vp and folowed him.
29 Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
And that same Levi made him a greate feaste at home in his awne housse. And ther was a greate copany of publicans and of other that sate at meate with him.
30 Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
And the Scribes and Pharises murmured agaynst his disciples sayinge: Why eate ye and drinke ye with publicas and synners?
31 Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
Iesus answered and sayde vnto the: They yt are whole nede not of ye phisicion: but they yt are sicke.
32 jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
I came not to call ye rightewes but synners to repentauce.
33 De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
Then they sayde vnto him: Why do the disciples of Iohn fast often and praye and the disciples of ye Pharises also: and thine eate and drinke?
34 Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
And he sayde vnto them: Can ye make ye chyldren of the weddinge fast as longe as ye brydgrome is present with the?
35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
The dayes will come whe the brydgrome shalbe take awaye from them: then shall they fast in those dayes
36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
Then he spake vnto them in a similitude: No ma putteth a pece of a newe garment in to an olde vesture: for yf he do: then breaketh he the newe and the pece that was taken out of the newe agreeth not wt the olde.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
Also no ma poureth newe wyne into olde vessels. For yf he do the newe wyne breaketh the vessels and runneth out it silfe and the vessels perisshe:
38 men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
But newe wyne must be poured into newe vessels and bothe are preserved.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
Also no man yt drinketh olde wine strayght waye can awaye with newe for he sayeth ye olde is plesauter.
