Lukas 5
1 Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
Now it came to pass, while the multitude pressed upon him to hear the word of God, and having stood still, he was beside the lake of Gennesaret.
2 da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
And he saw two boats standing by the lake, but the fishermen having gone out of them, were washing their nets.
3 Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
And having entered into one of the boats, which was Simon's, he asked him to put out a little from the land. And having sat down, he taught the crowds from the boat.
4 Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
And when he stopped speaking, he said to Simon, Put out into the depth, and let down your nets for a catch.
5 Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
And having answered, Simon said to him, Master, having toiled through the whole night, we took nothing, but at thy saying, I will let down the net.
6 Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
And having done this, they enclosed a great multitude of fishes, and their net was tearing.
7 Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
And they beckoned to their partners in the other boat, after coming, to assist them. And they came and filled both the boats, so as for them to be sunk down.
8 Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
But Simon Peter having seen, he fell down at Jesus' knees, saying, Depart from me, because I am a sinful man, Lord.
9 For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
For astonishment surrounded him, and all those with him, at the catch of the fishes that they caught,
10 likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
and likewise also James and John, sons of Zebedee, who were partners with Simon. And Jesus said to Simon, Fear not, from henceforth thou will be catching men.
11 Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
And when they brought their boats to land, after forsaking all, they followed him.
12 Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
And it came to pass while he was in one of the cities, behold, a man full of leprosy. And having seen Jesus, having fallen on his face, he besought him, saying, Lord, if thou will, thou can make me clean.
13 Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
And having stretched forth his hand, he touched him, having said, I will, be thou clean. And straightaway the leprosy departed from him.
14 Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
And he commanded him to tell no man, but, After going, show thyself to the priest, and bring concerning thy cleansing, just as Moses commanded for a testimony to them.
15 Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
But the report about him went through more, and many multitudes came together to hear, and to be healed by him from their infirmities.
16 men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
But he himself was withdrawing into the desolate regions, and praying.
17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
And it came to pass during one of those days, he was also teaching. And there were seated Pharisees and law teachers, who were men having come out of every town of Galilee and Judea and Jerusalem. And the power of the Lord was to heal them.
18 se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
And behold, men bringing a man on a bed who was paralyzed. And they sought to bring him in, and to lay him before him.
19 Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
And not having found how they might bring him in because of the multitude, after going up upon the housetop, they let him down through the tiles with the small bed into the midst in front of Jesus.
20 Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
And having seen their faith, he said to him, Man, thy sins are forgiven thee.
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
And the scholars and the Pharisees began to deliberate, saying, Who is this who speaks blasphemies? Who can forgive sins, except God alone?
22 Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
But when Jesus perceived their thoughts, having responded, he said to them, Why do ye deliberate in your hearts?
23 Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
Which is easier, to say, Thy sins are forgiven thee, or to say, Arise and walk?
24 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
But that ye may know that the Son of man has authority upon earth to forgive sins (he said to the paralyzed man), I say to thee, Arise, and after taking up thy small bed, go to thy house.
25 Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
And immediately having risen up before them, after taking up that on which he lay, he departed to his house glorifying God.
26 Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
And amazement gripped all, and they glorified God. And they were filled with fear, saying, We have seen strange things today.
27 Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
And after these things he went forth and saw a tax collector, named Levi, sitting at the tax office. And he said to him, Follow me.
28 Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
And after leaving behind all, having risen up, he followed him.
29 Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
And Levi made a great feast for him in his house, and there was a large crowd of tax collectors and others who were relaxing with them.
30 Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
And their scholars and Pharisees murmured against his disciples, saying, Why do ye eat and drink with the tax collectors and sinners?
31 Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
And having answered, Jesus said to them, Those who are well have no need of a physician, but those faring badly.
32 jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
I have not come to call the righteous but sinners to repentance.
33 De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
And they said to him, Why do the disciples of John fast often, and make supplications, and likewise those of the Pharisees, but thine eat and drink.
34 Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
And he said to them, Ye cannot make the sons of the wedding hall fast while the bridegroom is with them.
35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
But the days will also come when the bridegroom will be taken away from them, then they will fast in those days.
36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
And he also spoke a parable to them. No man puts a patch of a new garment on an old garment, otherwise both the new tears, and that from the new will not blend with the old.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
And no man puts new wine into old wineskins, otherwise the new wine will burst the wineskins, and will itself be spilled, and the wineskins will be ruined.
38 men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
But new wine must be put into fresh wineskins, and both are preserved together.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
And no man having drunk old straightaway desires new, for he says, The old is better.
