Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
Mu nsuka-nsuka wu lumbu kitheti ki sabala, baketo bayenda kudibumbi. Banata mafuta ma tsudi yi kitoko momo bakubika.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
Bamona ditadi difuka mualo wu dibumbi divindumunu va ndambu muelo.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
Bakota vayi basia mona ko nitu yi Pfumu Yesu.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
Buna bakidi yindula tsundu yi diambu diodi, bazimbukila batu buadibavuata minledi miba lezama batelama va ndambu.
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
Sumbu bamona tsisi ayi bayinika bizizi biawu mu tsi, buna batu beni baba yuvula: —Bila mbi luntombila mutu widi moyo va khatitsika yi batu bafua e?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
Kasiedi vava ko vayi fulukidingi. Lutebuka moyo buevi kaluyolukilabuna wukidi ku Ngalili bu kalukamba ti:
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
“Muana Mutu kafueti yekulu mu mioko mi bankua masumu, wela bandu va dikulusi ayi wela fuluka mu lumbu kintatu.
8 Da kom de hans ord i hu.
Buna batebukila mambu mandi momo moyo.
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Basia bika dibumbi, bavutuka kuawu ayi bavumbudila kipholo ki mambu moso mama kuidi kumi mimvuala wumosi ayi kuidi batu boso bankaka.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
Mu bawu muba Maliya muisi Mangadala, Zana, Maliya ngudi yi Zaki va kimosi ayi maketo bankaka basamuna mambu mama kuidi mimvuala.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
Vayi mimvuala mimanga wilukila mambu mawu bila mimonina mambu mawu banga mambu makambulu tsundu.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
Vayi Piela wutelama, wuzawula ku dibumbi. Bu kayinama, buna miomiminledi mikazikulu kaka kamona. Wuvutuka kuandi ku nzo andi wusiminamu diambu di mambu momo mavioka.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
Mu kina kiawu lumbu, minlonguki miodi miyenda ku buala bumosibaba ntedilanga Emawusi. Buala beni butatukila Yelusalemi nduka-ndukamu tezo ki kumi kilometele biodi.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
Miyolukila mambu moso momo mavioka.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
Bu miba solula ayi miba findana zimpaka, mizimbukila niandi veka Yesu wuba fikama ayi wuyenda yawu va kimosi.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Vayi meso mawu maba mafuku mu diambu babika kumbakula.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
Buna wuba yuvula: —A mambu mbi momo lulembu yolukila bu lueti kuenda yendingi e? Mitelama ayi bizizi bi kiadi-kiadi.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
Wumosi mu bawu, dizina diandi Klewopasi wumvutudila: —Vayi buna ngeyo kaka mu batu bobo bamvuandanga ku Yelusalemikambulu zaba mambu maviokidi muawu mu bilumbu biabi e?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
Niandi wuba yuvula: —A mambu mbi momo e? Bawu bamvutudila: —Mambu mabuilulu Yesu muisi Nazaleti wubedi mbikudi wu lulendomu mavanga mandi ayi mu thubulu andi va ntuala Nzambi ayi va ntuala batu boso.
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
Bapfumu zieto zi banganga Nzambi ayi bapfumu zieto zinyekudi mu diambu di banzengila nkanu wu lufua ayi mu diambu di bambanda va dikulusi.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
Diana tubedi tulanga ti niandi wukuiza kudi Iseli. Vayi talabuabu kiawu kiaki lumbu kintatu tona mambu beni makibelanga.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
Bukiedika kuandi ti baketo bankaka mu beto batuyindusidingi ngolo bu babedingi ku dibumbi va nsuka-nsuka.
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
Sumbu basi monanga ko nitu andi, buna biza samunanga ti tsongolobamueningi; bamueningi zimbasi zibakembingiti bukiedika widi moyo.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
Buna bankaka mu bobo badi yeto bedingi ku dibumbi. Benda buanangamambu boso busamuniningi baketo; vayi, niandi, basi kummonanga ko.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
Buna Yesu wuba kamba: A batu bakambu diela ayi fuana phasi lummona mu mintima mu wilukila mambu moso mimbikudi mibikula.
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
A keti Klisto kafueti tuama mona phasi mu diambu di mambu momosimbu kakota mu nkembo andi e?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
Bosi Yesu wutona kuba sudikisa mambu moso masonama mu diambu dianditonina mu Moyize nate mu mimbikudi mioso.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
Vayi buna bafikama buala bobo baba kuenda; niandi wuvunikisa kuenda thama
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
vayi bansimbidila bu banleba: —Vuanda yeto, tala buisi bueka yila ayi masika mazidi. Buna wukota yawu mu nzo ayi wuvuanda yawu.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
Wuvuanda yawu va meza, wubonga dipha ayi wudisakumuna, wudibukuna bosi wuba kabudila diawu.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
Buna meso mawu mazibuka ayi bambakula vayi kasia buela monikako, wutumbu zimbala va meso mawu.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
Buna bakambasana bawu na bawu: —Keti mintima mieto misi banga mu khini ko mu thangu kalembukutuyolukilanga mu nzila, bu katuzingu budidi masonuku e?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
Muna yina thangu, bavutuka ku Yelusalemi. Bayiza bata kumi mimvuala wumosi buna bakutikini va kimosi ayi bobo baba yawu,
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
balembu tubi ti: —Bukiedika ti Pfumu fulukidingi; wukimonikisidingi kuidi Simoni.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
Buna minlonguki miodi beni mamvawu misamuna mambu momo mimonamu nzila ayi buevi miyiza bakudila Yesu mu thangu kabukuna dipha.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
Buna bakidi solula mu diambu di mambu beni, Yesu wutelamava khatitsikꞌawu ayi wuba kamba: —Ndembama yibanga yeno.
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Vayi baboso batita, bamona tsisi bila babanzila ti nkuyu bamueni.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
Buna wuba kamba: —A bila mbi luekila tsisi-tsisi? Bila mbi mayindu mu mintima mieno?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
Talanu mioko miama ayi malu mama. Keti minu kuandi e! Bika lutsimba ayi lutala! Keti nkuyu kasi ko minsuni ayi mimvesi vayi lulembu moni kueno ti minu minsuni ayi mimvesi midi yama.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
Bu katuba bobo, wuba monisa mioko miandi ayi malu mandi.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
Bu bakambu vika wilukila mu diambu di khini ayi mu diambu di simina, buna wuba yuvula: —Kima kidia kidi yeno vava e?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
Buna bamvana tini ki mbizi ki lambu.
43 og han tok det og åt for deres øine.
Wukibonga ayi wukidia va meso mawu.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
Bosi wuba kamba: —Tala mawu mama mambu ndilukamba buna ndikidi yeno va kimosimambu mamo masonama mu diambu diama mu Mina mi Moyize, mu minkanda mi mimbikudi ayi mu minkunga mafueti kaka dedakana!”
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Buna wuzibula diela diawu muingi babaka bu sudikila masonuku.
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
Wuba kamba ti: —Disonama ti Klisto kafueti mona phasi ayi wela fuluka mu lumbu kintatu
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
ayi bela samuna kuidi batu ba makanda moso tonina mu Yelusalemi ti mu dizina diandi, batu babalula mavanga ayi batambula nlemvo mu masumu mawu.
48 I er vidner om dette.
Beno luidi bambangi ba mambu momo.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
Tala minu ndieka nduka kulufidisila biobi Dise diama kaluvaninatsila. Diawu beno luvuanda kaka mu divula nate luela vuiku lulendo lu diyilu.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
Bosi wuba nata ku nganda yi divula nate ku ndambu yi Betani. Kuna kamvumbudila mioko miandi ayi wuba sakumuna.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
Mu thangu kaba kubasakumuna, wuvambana yawu ayi wutombulu mu diyilu.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
Bawu buna bamana kunsambila, mu khini bavutukila ku Yelusalemi.
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Thangu ka thangu bavuanda kuawu mu nzo Nzambi mu diambu di zitisanga ayi kembisanga Nzambi.
