Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
Saaminttafe koyro gallas, wogga wode wontta daro guura, maccasati bantta giigisida shittuwa ekkidi duufuwa bidosona.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
Entti yaa gakkiya wode duufuwa doonan de7iya shuchchay gondderettidi kichchoyssa demmidosona.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
Entti duufuwa gaathi gelidosona, shin Godaa Yesuusa ahaa demmibookkona.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
Entti yan eqqidi aybi hanidee gidi qoppishin akeekonna daro phooliya afila ma77ida nam77u asati entta matan eqqidosona.
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
Maccasati yashettidi bantta huu7iya sa7an ziqqi oothidi de7ishin, asati enttako, “De7on de7eyssa hayqota giddon ays koyeetii?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
I hayssan deenna; hayqoppe denddis, ‘Asa Na7ay nagaranchchota kushen aadhdhi imettana; enttika iya kaqqana. I heedzantho qamman hayqoppe denddana’ yaagidi, I hinttera Galiilan de7ishe hinttew odida qaala qoppite” yaagis.
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
8 Da kom de hans ord i hu.
Maccasati he wode iya qaala qoppidosona.
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Maccasati duufuwappe simmidi hanidabaa ubbaa tammanne issotasinne haratasikka odidosona.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
Hessa hawaaretas odiday Magdela Mayraamo, Yohaanna, Yayqooba aayiw Mayraamonne enttara de7iya hara maccasata.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
Shin enttaw maccasati odidayssi elmo daanin ammanibookkona.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
Shin Phexiroosi denddi woxxidi duufo bis. He bessaa gakkidi hokki gaathi xeelliya wode moogo afilaa xalaala be7is. Hanidaban malaalettishe ba soo simmis.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
He gallas kaalliya tamaaretappe nam77ati Yerusalaameppe tammanne issi kilo mitire haakkiya Immahoose giya gutaa boosona.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
Entti wolla hanidabaa ubbaa odettoosona.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
Entti he hanotabaa qoppishenne odettishe biya wode Yesuusi ba huu7en shiiqidi enttara bees.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Hanoshin, entti iya eronna mela entta ayfey oykettis.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
I, “Hintte wolla oge bolla de7ishe odetteyssi aybe?” yaagis. Entti azzanidi si7i gidi eqqidosona.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
Enttafe issoy Qeliyoophpha geetetteyssi, “Ha qammata giddon Yerusalaamen hanidabaa eronnayssi, ne biittaas imatheyye?” yaagis.
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
I zaaridi, “I hanidayssi aybee?” yaagidi oychchis. Entti, “Xoossaa sinthaninne asa sinthan oosoninne odan mino nabe gidida Naazirete Yesuusabaa.
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
Iya kahinata halaqatinne nuna haareyssati hayqo pirddas aathi immidi, kaqqidosona.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
Nuuni Isra7eele asaa wozande gidi ufayttidi naagidashin hayssi hanin hachchi heedzantho qamma.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
Qassi nu giddofe issi issi maccasati nuna malaalisidosona. Entti hachchi wontta guura duufuwa bidosona.
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
Iya ahaa dhayida wode simmi yidi, ‘I paxa de7ees’ yaagiya kiitanchchoti qonccin be7ida yaagidi odidosona.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
Nu giddofekka issoti issoti duufuwa bidi maccasati odidayssatho hanin be7idosona, shin iya be7ibookkona” yaagis.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
I enttako, “Hinttenoo, akeekonna asato, hintte wozanay nabeti odidabaa ubbaa ammananaw gam77eyssato,
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Kiristtoosi ha metuwa ekkanawunne ba bonchchuwan gelanaw bessennee?” yaagis.
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
Museppenne nabeta ubbaafe denddidi Geeshsha Maxaafan iyabay xaafettidayssa ubbaa enttaw qonccisis.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
Entti biya gutaakko matattida wode Yesuusi aadhdhidi haaho soo biya daanin,
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
Entti, “Sa7ay qammida gisho nuura aqa” yaagidi minthidi woossidosona. Hessa gisho, enttara aqanaw gelis.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
Enttara issife gayta bolla uttidi, uythaa denthidi, meenthi anjjidi enttaw immis.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
He wode entti erana mela entta ayfey dooyettis. Enttika eridosona. Shin I enttafe geemmis.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
Entti, “Nu ogiya bolla de7ishin I nuus Geeshsha Maxaafaa birshshishininne nuna haasayisishin nu wozanay xuugettibeenne?” yaagidosona.
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
He wode denddidi guye Yerusalaame yidosona. Tammanne issotinne harati issi bolla shiiqidi de7ishin demmidosona.
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
Entti, “Goday tuma denddis; Simoonas qonccis” yaagidosona.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
He nam77u tamaareti Immahoose ogiya bolla de7ishin hanidayssanne uythaa meenthida wode waati iya eridaakko enttaw odidosona.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
Nam77u tamaareti hessa oda bolla de7ishin, Yesuusi entta giddon eqqidi, “Saroy hinttew gido” yaagis.
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Gidoshin, entti dagammidi, moytille be7ida daanin yayyidosona.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
I enttako, “Ays babbidetii? Ays sidhey hintte wozanan gelidee?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
Ta kushiyanne ta tohuwa be7ite; taani tana. Qassi oykkidi be7ite; tanan hintte be7eyssada, moytilles ashoynne meqethi baawa” yaagis.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
Yaagidi, ba tohuwanne ba kushiya entta bessis.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
Entti ufayssafe denddoyssan ammanonna malaaletethan de7ishin, Yesuusi enttako, “Hayssan hinttew miyabay de7ii?” yaagis.
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
Enttika caacettida molo issuwa iyaw immidosona.
43 og han tok det og åt for deres øine.
I ekkidi entta sinthan mis.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
I, “Ta hinttera gam77ida wode ubban Muse maxaafatan, nabeta maxaafataninne Mazmure maxaafatan, ta gisho xaafettidabay ubbay polettanaw bessees yaagada ta hinttew odida qaalay hayssa” yaagis.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
He wode Geeshsha Maxaafata akeekana mela wozanaa entta dooyis.
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
Hessadakka, “Kiristtoosi waaye ekkana, heedzantho qamman hayqoppe denddana yaagidi xaafettis.
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
Yerusalaameppe denddidi asaa ubbaas nagaraappe maarotethaynne atotethay iya sunthan markkattana.
48 I er vidner om dette.
Hintte hessas markkatta.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
Hekko, takka ta aaway immida ufayssaa hinttew yeddana. Hintte saloppe wolqqa ma77ana gakkanaw Yerusalaame kataman gam77ite” yaagis.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
Hessafe guye, Bitaaniya geetettiya gutaa enttana ekkidi bis. Ba kushiya denthidi anjjis.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
Enttana anjjishe enttafe shaakettidi pude salo ekettis.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
Entti ziggi goynnidi daro ufayssan Yerusalaame simmidosona.
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Xoossaa ubbaa wode galatishe Xoossa Keethan gam77idosona.
