Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
NOW upon the first day of the week, very early in the morning, they came unto the sepulchre, bringing the spices which they had prepared, and certain others with them.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
And they entered in, and found not the body of the Lord Jesus.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
And it came to pass, as they were much perplexed thereabout, behold, two men stood by them in shining garments:
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
Saying, The Son of man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.
8 Da kom de hans ord i hu.
And they remembered his words,
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
And returned from the sepulchre, and told all these things unto the eleven, and to all the rest.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
It was Mary Magdalene, and Joanna, and Mary the mother of James, and other women that were with them, which told these things unto the apostles.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
Then arose Peter, and ran unto the sepulchre; and stooping down, he beheld the linen clothes laid by themselves, and departed, wondering in himself at that which was come to pass.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
And, behold, two of them went that same day to a village called Emmaus, which was from Jerusalem about threescore furlongs.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
And they talked together of all these things which had happened.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
And it came to pass, that, while they communed together and reasoned, Jesus himself drew near, and went with them.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
But their eyes were holden that they should not know him.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
And the one of them, whose name was Cleopas, answering said unto him, Art thou only a stranger in Jerusalem, and hast not known the things which are come to pass there in these days?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
And he said unto them, What things? And they said unto him, Concerning Jesus of Nazareth, which was a prophet mighty in deed and word before God and all the people:
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
And how the chief priests and our rulers delivered him to be condemned to death, and have crucified him.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
But we trusted that it had been he which should have redeemed Israel: and beside all this, to day is the third day since these things were done.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
Yea, and certain women also of our company made us astonished, which were early at the sepulchre;
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
And when they found not his body, they came, saying, that they had also seen a vision of angels, which said that he was alive.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
And certain of them which were with us went to the sepulchre, and found it even so as the women had said: but him they saw not.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Ought not Christ to have suffered these things, and to enter into his glory?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
And beginning at Moses and all the prophets, he expounded unto them in all the scriptures the things concerning himself.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
And they drew nigh unto the village, whither they went: and he made as though he would have gone further.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
But they constrained him, saying, Abide with us: for it is toward evening, and the day is far spent. And he went in to tarry with them.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
And it came to pass, as he sat at meat with them, he took bread, and blessed it, and brake, and gave to them.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
And they rose up the same hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and them that were with them,
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
Saying, The Lord is risen indeed, and hath appeared to Simon.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
And they told what things were done in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
And he said unto them, Why are ye troubled? and why do thoughts arise in your hearts?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
Behold my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
And when he had thus spoken, he shewed them his hands and his feet.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
And they gave him a piece of a broiled fish, and of an honeycomb.
43 og han tok det og åt for deres øine.
And he took it, and did eat before them.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
And he said unto them, These are the words which I spake unto you, while I was yet with you, that all things must be fulfilled, which were written in the law of Moses, and in the prophets, and in the psalms, concerning me.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Then opened he their understanding, that they might understand the scriptures,
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
And said unto them, Thus it is written, and thus it behoved Christ to suffer, and to rise from the dead the third day:
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
And that repentance and remission of sins should be preached in his name among all nations, beginning at Jerusalem.
48 I er vidner om dette.
And ye are witnesses of these things.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
And, behold, I send the promise of my Father upon you: but tarry ye in the city of Jerusalem, until ye be endued with power from on high.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
And he led them out as far as to Bethany, and he lifted up his hands, and blessed them.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
And it came to pass, while he blessed them, he was parted from them, and carried up into heaven.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
And they worshipped him, and returned to Jerusalem with great joy:
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
And were continually in the temple, praising and blessing God. Amen.
