Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
But on the first day of the week, at dawn, they came to the place where his body had been put, taking the spices which they had got ready.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
And they saw that the stone had been rolled away.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
And they went in, but the body of the Lord Jesus was not there.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
And while they were in doubt about it, they saw two men in shining clothing by them:
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
And while their faces were bent down to the earth in fear, these said to them, Why are you looking for the living among the dead?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
He is not here, he has come back to life: have in mind what he said to you when he was still in Galilee, saying,
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
The Son of man will be given up into the hands of evil-doers, and be put to death on the cross, and on the third day he will come back to life.
8 Da kom de hans ord i hu.
And his words came back into their minds,
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
And they went away from that place and gave an account of all these things to the eleven disciples and all the others.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
Now they were Mary Magdalene, and Joanna, and Mary, the mother of James: and the other women with them said these things to the Apostles.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
But these words seemed foolish to them, and they had no belief in them.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
But Peter got up and went to the place where the body had been put, and looking in he saw nothing but the linen cloths, and he went to his house full of wonder at what had taken place.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
And then, two of them, on that very day, were going to a little town named Emmaus, which was about seven miles from Jerusalem.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
And they were talking together about all those things which had taken place.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
And while they were talking and questioning together, Jesus himself came near and went with them.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
But their eyes were not open that they might have knowledge of him.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
And he said to them, What are you talking about together while you go?
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
Then stopping, and looking sadly at him, one of them, named Cleopas, said to him, Are you the only man living in Jerusalem who has not had news of the things which have taken place there at this time?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
And he said to them, What things? And they said, The things to do with Jesus of Nazareth, who was a prophet, great in his acts and his words, before God and all the people:
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
And how the chief priests and our rulers gave him up to be put to death on the cross.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
But we were hoping that he would be the Saviour of Israel. In addition to all this he has now let three days go by from the time when these things took place;
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
And certain women among us gave us cause for wonder, for they went early to the place where his body had been put,
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
And it was not there; then they came saying that they had seen a vision of angels who said that he was living.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
And some of those who were with us went to the place, and saw that it was as the women had said, but him they did not see.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Was it not necessary for the Christ to go through these things, and to come into his glory?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
And he made clear to them all the things in the Writings, from Moses and from all the prophets, which had to do with himself.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
And they came near the town to which they were going, and he seemed as if he was going on;
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
But they kept him back, saying, Do not go, for evening is near, the day is almost gone. And he went in with them.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
And when he was seated with them at table, he took the bread, and said words of blessing and, making division of it, he gave it to them.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
And then their eyes were open, and they had knowledge of him, but he went from their view.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
And that very hour they got up and went back to Jerusalem, where the eleven and the others had come together.
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
And they said to them, The Lord has truly come back to life again, and Simon has seen him.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
And they gave an account of the things which had taken place on the way, and how, when he gave them bread, they had knowledge of him.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
But they were full of fear, being of the opinion that they were seeing a spirit.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
And he said to them, Why are you troubled, and why are your hearts full of doubt?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
See; my hands and my feet: it is I myself; put your hands on me and make certain; for a spirit has not flesh and bones as you see that I have.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
And when he had said this, he let them see his hands and his feet.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
And because, for joy and wonder, they were still in doubt, he said to them, Have you any food here?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
And they gave him a bit of cooked fish.
43 og han tok det og åt for deres øine.
And before their eyes he took a meal.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
And he said to them, These are the words which I said to you when I was still with you, how it was necessary for all the things which are in the writings of Moses and the prophets and in the Psalms about me, to be put into effect.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Then he made the holy Writings clear to their minds.
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
And he said to them, So it is in the Writings that the Christ would undergo death, and come back to life again on the third day;
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
And that teaching about a change of heart and forgiveness of sins is to be given to Jerusalem first and to all nations in his name.
48 I er vidner om dette.
You are witnesses of these things.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
And now I will send to you what my father has undertaken to give you, but do not go from the town, till the power from heaven comes to you.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
And he took them out till they were near Bethany, and lifting up his hands, he gave them a blessing.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
And while he was doing so, he went from them and was taken up into heaven.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
And they gave him worship and went back to Jerusalem with great joy.
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
And they were in the Temple at all times, giving praise to God.
