Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
And on the first day of the week, at early dawn, they came to the sepulcher, bringing the spices which they had prepared; and with them came certain others.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
And they found the stone rolled away from the sepulcher;
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
and they entered in, but found not the body of the Lord Jesus.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
And it came to pass, while they were much perplexed at this, behold, two men stood by them in shining raiment.
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
And while they feared and bowed their faces to the earth, they said to them: Why seek you among the dead for him that lives?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
He is not here, but he has risen; remember that he spoke to you while he was yet in Galilee,
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
saying, The Son of man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.
8 Da kom de hans ord i hu.
And they remembered his words,
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
and returned from the sepulcher, and told all these things to the eleven and to the rest.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
It was Mary Magdalene and Joanna and Mary the mother of James, and the others with them, that told these things to the apostles.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
But Peter arose and ran to the sepulcher, and stooping down, he saw the linen clothes lying by themselves; and he departed, wondering in himself at that which had come to pass.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
And, behold, two of them were going, on the same day, to a village called Emmaus, distant from Jerusalem sixty furlongs.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
And they were talking to one another about all these things which had taken place.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
And it came to pass, that, while they conversed and reasoned together, Jesus himself drew near, and went on with them.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
But their eyes were restrained, so that they did not recognize him.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
And he said to them: What matters are these which you are discussing with one another as you walk and are sad?
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
And one of them, whose name was Cleopas, answered and said to him: Are you only a stranger in Jerusalem, and have not known the things that have taken place there in these days?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
And he said to them: What things? They said to him: The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in deed and in word before God and all the people;
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
But we trusted that it was he that was about to redeem Israel. And besides all this, to-day is the third day since these things were done.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
And further, certain women of our company, who were early at the sepulcher, astonished us:
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
for they found not his body, and came and told that they had seen a vision of angels, who said that he was alive.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
And some of those who were with us went to the sepulcher, and found it even as the women had said, but him they saw not.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
And he said to them: O inconsiderate, and slow of heart to believe all things that the prophets have spoken!
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Ought not the Christ to have suffered these things, and to enter into his glory?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
And beginning from Moses, and all the prophets, he explained to them, in all the Scriptures, the things concerning himself.
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
And they drew near the village to which they were going; and he made as if he would go further.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
And they constrained him, saying: Remain with us, for it is near the evening, and the day has declined. And he went in to remain with them.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
And it came to pass, while he reclined at table with them, that he took bread and blessed; and he broke, and gave it to them.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
And their eyes were opened, and they recognized him, and he disappeared from them.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
And they said one to another, Did not our heart burn within us while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
And they arose the same hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven, and those who were with them, assembled,
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
and saying: The Lord has risen indeed, and has appeared to Simon.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
And they told what had taken place on the way, and how he was made known to them in the breaking of bread.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
And while they were speaking of these things, Jesus him self stood in the midst of them, and said to them: Peace be to you.
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
But they were terrified and frightened, and thought that they saw a spirit.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
And he said to them: Why are you troubled, and why do doubts arise in your hearts?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
See my hands and my feet, that it is I myself; handle me and see; for a spirit has not flesh and bones, as you see me have.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
And when he had said this, he showed them his hands and his feet.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
And while they did not believe as yet for joy, and were astonished, he said to them: Have you any thing here to eat?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
And they gave him a piece of broiled fish, and of a honeycomb.
43 og han tok det og åt for deres øine.
And he took it, and did eat before them.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
And he said to them: These are the words that I spoke to you, while I was yet with you, that all things must be fulfilled that are written in the law of Moses, and in the prophets, and in the psalms, concerning me.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Then he opened their mind, that they might understand the scriptures,
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
and he said to them: Thus it is written, and thus was it necessary that the Christ should suffer, and rise again from the dead the third day,
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
and that repentance and remission of sins should be preached in his name among all nations, beginning at Jerusalem.
48 I er vidner om dette.
You are witnesses of these things.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
And behold, I send the promise of my Father upon you. But do you remain in the city of Jerusalem, till you be clothed with power from on high.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
And he led them out as far as Bethany; and he lifted up his hands and blessed them.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
And it came to pass, that as he blessed them, he was separated from them, and carried up into heaven.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
And they worshiped him, and returned to Jerusalem with great joy;
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
and were continually in the temple, praising and blessing God.
