Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
Chifumofumo mubuzuba bwakusanguna bwamvwiki, bakasika kukabanda, kabeeta tununkilizyo tubakali babamba.
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
Bakajana bbwe lilitontedwe kuzwa kukabanda.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
Bakanjila mukati, pesi tebakawujana pe mutunta wa Mwami Jesu
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
Zyakachitika kuti, aawo kabachigambide aatala azeezi, mpawaawo, kwakiimikila baalumi babili kumbali lyabo kabazwete zisamo zibayima.
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
Aawo banakazi nibakazula kuyoowa bakafundamika busyu bwabo, bakati kubanakazi, “Muyandwiidanzi bapona kubafu.”
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
Tawo pe aano, pesi wabusigwa! Amuyeeye mbakaambula kulindinywe naakachili ku Galili,
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
kati Mwana wa Muntu weelede apedwe kumaanza abasizibi akabambulwe, mpawo mubuzuba bwatatu akabuke lubo.”
8 Da kom de hans ord i hu.
Banakazi bakayeeya majwi aakwe,
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
bakeenda kuzwa kukabanda bakwaambila zyoonse eezi kulibalikumi awumwi abamwi boonse.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
Lino Meli Magadalena, Jowana, Meli banyina a Jemusi abamwi banakazi mbibakali aabo, bakakwaamba zintu eezi kubatumwa.
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
Pesi majwi aaya akabaanga ngakubeja nibakaamvwabatumwa, tebakabasyoma pe banakazi.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
Mpawo Pita wakanyampkuka wachijaanina kuchuumbwe, wakakotama kalikuyuna mukati wakabona micheka kiili ayilikke, wakabula kuti niinzi chachitika.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
Amulange babili babo bakalikuyabweenda buzuba mbuboobo kabatozya kugunzi litegwa Emawusi, lyakali kasinzo kuzwa ku Jelusalema.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
Bakalikuyabuzuwa aatala azintu zyakachitika.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
Zyakachitika kuti, kabachiyabuzuwa akubuzisisyania, Jesu lwakwe wakabeezya weenda aabo.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Pesi menso aabo akaksigwa kuti bamuzibe.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
Jesu wakati kulimbabo, “Nobabili niinzi nchimuyobwaambula nimuyobweenda awa?” Bakayimikila kabali amawuse.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
Umwi wabo uutegwa Kiliyopasi, wakamusandula, “Te nduwe olike mu Jelusalem uutazi zintu zyalikuchitika mumo mazuba aaya?”
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
Jesu wakati kulimbabo, “Zintu nzi eezyo?” Bakamusandula bati, “Zintu zili aatala a Jesu muna Nazaleta, wakali musinsimi, wakali aanguzu kunchito akujwi kunembo lya Leza akubantu boonse.
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
Ambubakamupeda bapayizi bapati abatongi besu kuti apegwe mulandu wakujiigwa.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
Pesi ytwakali twasyoma kuti nguwe uutakaangunune Izilayeli. Iyii, kunze kwazyo zyoonse eezi, kwaba mazuba aatatu zintu zyoonse eezi kazichitikide.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
Pesi kakuliboobo, bamwi banakazi mbituyabweenda aabo batugambya, nibalikuchibuda chifumo.
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
Nibakuubula mutunta wakwe, bakuboola, kabaamba kuti babona chilengano chabangelo babili balikubaambila kuti wabuka.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
Bamwi lubo baalumi mbituli aabo bachijaanina kuchibunda bakujana mbubo mbuli mbubaamba banakazi. Pesi tabamubwene pe.”
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
Jesu wakati kulimbabo, “Nywebo nobaalumi bafubafuba animuli aamyooyo iichedwa kusyoma kulizyoonse zyakaambwa abasinsimi!
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Teensi zyakaleelede na kuti Kkilisito aswaanane amapenzi woonse aya na, akuti anjile mubulemu bwakwe?”
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
Mpawo kusangunina kuli Mozesi akubasinsimi boonse, Jesu wakali kubapandulwida zyoonse zyakalangene aawe mumalembe woonse
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
Kabali baamba kusika kugunzi eelyo nkukbakali kuyabuya, Jesu wakachita aanga uyanda skwinda kaya kunemboo.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
Pesi bakamukombelezya, bakati, “Kkala aswebo, nkaambo lyaamba kuba goko zuba lyaamba kubbila.” Aboobo Jesu wakanjila wakkala aabo.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
Chakachitika kuti, naakakkala aansi ambabo kuti balye, wakabweza chinkwa, wakachilongezya, wakachikwamuna mpawo wakabapedekezya.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
Mpawo menso aabo akajulika, mpawo bakamuziba, mpawo tebakachilikumubona pe.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
Bakati aakati kabo, “Myoyo yesu niyatapya mukati kesu, nalikwaambuula kulindiswe munzila, aawo nalikutujulila magwalo?”
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
Bakanyampuka mu wola ndileelyo babweda ku Jelusalema. Bakajana balikumi awumwi kababungene antoomwe, antoomwe abaabo mbibakali aabo,
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
bakalikuti, “Mwami wabuka nchobeni, alimwi walibonia kuli Sayimoni.”
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
Aboobo bakabaambila zintu zyakachitika munzila, akuti Jesu wakayubununwa byeni kulimbabo naakali kukwamuna chinkwa.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
Kabachaambula zintu eezi, Jesu lwalkwe wakayimikila aakati kabo, wakati kulimbabo, “Luumuno alube kulindinywe.”
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Pesi bakateketa akuzula kuyoowa, bakayeeya kuti babona cheelo.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
Jesu wakati kulimbabo, “Nkaambo nzi nimulikataazya? Nkaambo nzi mibuzyo niyazula mumyoyo yenu?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
Amulange maboko aangu amawulu aangu, kuti ndime nchoonzyo. Amundigume mubone. Nkaambo cheelo tachikwe nyama amafuwa, mulindibwene me ndilaazyo.”
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
Naakaamba eezi, wakabatondeezya maboko amawulu aakwe.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
Nibakachizwide lukondo lwiingi, alimwi okambagambide, Jesu wakatgi kulmbabo, “Mujisi chakulya na?”
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
Bakamupa chimpanzi chamuswi wakabizizigwe.
43 og han tok det og åt for deres øine.
Jesu wakachibweza, alimwi wakalya kunembo lyabo.
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
Wakati kulmbabo, “Nindakachili aandinywe, ndakamwaambila kuti zyoonse zilembedwe mumulawu wa Mozesi abasinsimi amuntembawuzyho zyeelede kuzuzikizigwa.”
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Mpawo wakajula menso aabo kuti bamvwisisisye malembe.
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
Wakati kuli mbabo, “Aboobo kulilembedwe, kuti Kkilisitu welede kupenzegwa, akabuke lubo kubafu mubuzuba bwatatu.
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
Alimwi kusanduka akulekelelwa kwazibi kweelede kukakambawukwe muzina lyakwe, kunyika zyoonse, kutalikila mu Jelusalema.
48 I er vidner om dette.
Mulibakamboni bazeezi zintu.
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
Amulange ndilikutumina kulindinywe eecho Ndeende nchakasyomezya. Pesi amukkale mudolopo kusikila mukajane nguzu kuzwa kujulu.”
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
Mpawo Jesu wakabazulwida kunze mane bakusika afwiifwi aku Bbetani. Wakanyampula maboko aakwe, wakabalongezya.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
Zyakachitika kuti, naakachili kubalongezya, wakabasiya alimwi wakanyampwidwa kujulu.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
Aboobo bakamukomba, mpawo bakabweeda ku Jelusalemu mulukondo lupati.
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Bakakkala kabali muchikombelo kabalongezya Leza
