Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Et surgens omnis multitudo eorum, duxerunt illum ad Pilatum.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Cœperunt autem illum accusare, dicentes: Hunc invenimus subvertentem gentem nostram, et prohibentem tributa dare Cæsari, et dicentem se Christum regem esse.
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Pilatus autem interrogavit eum, dicens: Tu es rex Iudæorum? At ille respondens ait: Tu dicis.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Ait autem Pilatus ad principes sacerdotum, et turbas: Nihil invenio causæ in hoc homine.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
At illi invalescebant, dicentes: Commovet populum docens per universam Iudæam, incipiens a Galilæa usque huc.
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
Pilatus autem audiens Galilæam, interrogavit si homo Galilæus esset.
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Et ut cognovit quod de Herodis potestate esset, remisit eum ad Herodem, qui et ipse Ierosolymis erat illis diebus.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herodes autem viso Iesu, gavisus est valde. erat enim cupiens ex multo tempore videre eum, eo quod audierat multa de eo, et sperabat signum aliquod videre ab eo fieri.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Interrogabat autem eum multis sermonibus. At ipse nihil illi respondebat.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Stabant autem principes sacerdotum, et Scribæ constanter accusantes eum.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Sprevit autem illum Herodes cum exercitu suo: et illusit indutum veste alba, et remisit ad Pilatum.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Et facti sunt amici Herodes et Pilatus in ipsa die: nam antea inimici erant ad invicem.
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Pilatus autem convocatis principibus sacerdotum, et magistratibus, et plebe,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
dixit ad illos: Obtulistis mihi hunc hominem, quasi avertentem populum, et ecce ego coram vobis interrogans, nullam causam inveni in homine isto ex his, in quibus eum accusatis.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Sed neque Herodes: nam remisi vos ad illum, et ecce nihil dignum morte actum est ei.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Emendatum ergo illum dimittam.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
Necesse autem habebat dimittere eis per diem festum, unum.
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Exclamavit autem simul universa turba, dicens: Tolle hunc, et dimitte nobis Barabbam,
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
qui erat propter seditionem quandam factam in civitate et homicidium, missus in carcerem.
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Iterum autem Pilatus locutus est ad eos, volens dimittere Iesum.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
At illi succlamabant, dicentes: Crucifige, crucifige eum.
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Ille autem tertio dixit ad illos: Quid enim mali fecit iste? nullam causam mortis invenio in eo: corripiam ergo illum, et dimittam.
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
At illi instabant vocibus magnis postulantes ut crucifigeretur: et invalescebant voces eorum.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Et Pilatus adiudicavit fieri petitionem eorum.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Dimisit autem illis eum, qui propter homicidium, et seditionem missus fuerat in carcerem, quem petebant, Iesum vero tradidit voluntati eorum.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Et cum ducerent eum, apprehenderunt Simonem quendam Cyrenensem venientem de villa: et imposuerunt illi crucem portare post Iesum.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Sequebatur autem illum multa turba populi, et mulierum: quæ plangebant, et lamentabantur eum.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Conversus autem ad illas Iesus, dixit: Filiæ Ierusalem, nolite flere super me, sed super vos ipsas flete, et super filios vestros.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Quoniam ecce venient dies, in quibus dicent: Beatæ steriles, et ventres, qui non genuerunt, et ubera, quæ non lactaverunt.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Tunc incipient dicere montibus: Cadite super nos. et collibus: Operite nos.
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Quia si in viridi ligno hæc faciunt, in arido quid fiet?
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Ducebantur autem et alii duo nequam cum eo, ut interficerentur.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Et postquam venerunt in locum, qui vocatur Calvariæ, ibi crucifixerunt eum: et latrones, unum a dextris, et alterum a sinistris.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Iesus autem dicebat: Pater, dimitte illis: non enim sciunt quid faciunt. Dividentes vero vestimenta eius, miserunt sortes.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Et stabat populus spectans, et deridebant eum principes cum eis, dicentes: Alios salvos fecit, se salvum faciat, si hic est Christus Dei electus.
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Illudebant autem ei et milites accedentes, et acetum offerentes ei,
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
et dicentes: Si tu es rex Iudæorum, salvum te fac.
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
Erat autem et superscriptio scripta super eum litteris Græcis, et Latinis, et Hebraicis: Hic est rex Iudæorum.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Unus autem de his, qui pendebant, latronibus, blasphemabat eum, dicens: Si tu es Christus, salvum fac temetipsum, et nos.
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Respondens autem alter increpabat eum, dicens: Neque tu times Deum, quod in eadem damnatione es.
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Et nos quidem iuste, nam digna factis recipimus: hic vero nihil mali gessit.
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Et dicebat ad Iesum: Domine, memento mei, cum veneris in regnum tuum.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Et dixit illi Iesus: Amen dico tibi: Hodie mecum eris in paradiso.
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Erat autem fere hora sexta, et tenebræ factæ sunt in universam terram usque ad horam nonam.
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Et obscuratus est sol: et velum templi scissum est medium.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Et clamans voce magna Iesus ait: Pater in manus tuas commendo spiritum meum. Et hæc dicens, expiravit.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Videns autem Centurio quod factum fuerat, glorificavit Deum, dicens: Vere hic homo iustus erat.
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
Et omnis turba eorum, qui simul aderant ad spectaculum istud, et videbant quæ fiebant, percutientes pectora sua revertebantur.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Stabant autem omnes noti eius a longe: et mulieres, quæ secutæ eum erant a Galilæa, hæc videntes.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Et ecce vir nomine Ioseph, qui erat decurio, vir bonus, et iustus:
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
hic non consenserat consilio, et actibus eorum, ab Arimathæa civitate Iudææ, qui expectabat et ipse regnum Dei.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
hic accessit ad Pilatum, et petiit corpus Iesu:
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
et depositum involvit sindone, et posuit eum in monumento exciso, in quo nondum quisquam positus fuerat.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
Et dies erat parasceves, et sabbatum illucescebat.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Subsecutæ autem mulieres, quæ cum eo venerant de Galilæa, viderunt monumentum, et quemadmodum positum erat corpus eius.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Et revertentes paraverunt aromata, et unguenta: et sabbato quidem siluerunt secundum mandatum.
