Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Mkutano bhoha bhukajhema bhakampeleka Yesu mbele jha Pilato.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Bhakajhanda kun'shutumu, bhakajobha, “Tumbwene munu ojho ipotosya taifa lya tete, kwa kubesya tusihomesi kodi kwa Kaisari, ni kujobha kujha muene ndo Kristu, Mfalme.”
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Pilato akan'kota, akajobha, “Je bhebhe ndo Mfalme ghwa bhayahudi?” Ni Yesu akan'jibu akajobha, “Bhebhe nijobha naha”.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Pilato akan'jobhela kuhani mbaha ni makutano, “Nikalibhona lepi likosa kwa munu ojho”.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
Lakini bhene bhasisitizi, bhakajobha, “Abhachocheleghe bhanu, ifundisya mu uyahudi bhuoha, kubhwanzila Galilaya ni henu ajhele apa.”
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
Pilato bho ap'eliki agha, akakotelesya kama munu ojho ghwa Galilaya?
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Bho amanyili kujha ajhele chini jha utawala bhwa Herode, ampeliki Yesu kwa Herode, ambajhe ni muene ajhele Yerusalemu kwa magono aghu.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herode bho ambwene Yesu, ahobhwiki kweli kwa ndabha alondeghe kumbona kwa magono ghamehele. Ap'eliki habari sya muene na anogheleghe ligono limonga kulola miujiza jhibhombeka ni muene.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Herode an'kotili Yesu kwa malobhi ghamehele lakini Yesu an'jibili lepi kyokyoha.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Makuhani bhabhaha pamonga ni bhaandishi bhajhemili kwa ukali bhikan'takila.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Herode pamonga ni maaskari bha muene, bhandighili ni kumdhihaki, kwa kumfwatika maguanda manofu, kisha akan'kerebhusya Yesu kwa Pilato.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Herode ni Pilato bhakajha marafiki kujhandi ligono e'lu, (kabla jha apu bhajhele maadui).
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Pilato akabhakuta pamonga makuhani bhabhaha ni bhatawala ni umati bhwa bhanu,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
Akabhajobhela, “Mundetili munu ojho kama munu jha akabhalongosya bhanu kubhombi manofulepi, na langayi, baada jha kujha nin'hojili mbele jha muenga, nikabhwene lepi likosa kwa munu ojho kuhusu mambo ghoha muenga gha mukan'takila.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Lepi, wala Herode, kwa ndabha Herode an'kerebhuisi kwa tete, na langayi kijhelepi kyokyoha kyaakibhombili kyakilondeka adhabu jha kufwa.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Kwa hiyo nibeta kun'tobha ni kundekesela.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
(Henu, Pilato iwajibika kundekesela mfungwa mmonga kwa bhayahudi wakati bhwa sikukuu).
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Lakini bhoha bhapigili kelele pamonga, bhakajobha, “Umbosyajhi ojhu, ni tubhopolelejhi Baraba!”
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
Baraba ajhele munu jha abhekibhu mu ligereza kwa ndabha jha uasi fulani mu jiji ni kukoma.
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Pilato akabhajobhela kabhele, inoghela kundekesela Yesu.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
Lakini bhene bhapigili kelele, bhakajobha, “N'sulubisiajhi, N'sulubisiajhi.”
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Akabhakota kwa mara jha tatu, “kwandajha kiki, munu ojho akhetili maovu ghaloki? nikabhilepi likosa lya lilondeka adhabu jha kifo kwa muene. Henu panibeta kumala kun'tobha nikandekesela.”
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Lakini bhakasisitiza kwa sauti jha panani, bhakajha bhilonda asulubisibhwajhi. Ni sauti sya bhene syan'shawishi Pilato.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Hivyo Pilato akaamula kubhapela matakwa gha bhene.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Akandekesela jhola jha bhandondeghe ambajhe afungibhu kwa kusababisya ghasia ni kukoma. Lakini akambosya Yesu kwa matakwa gha bhene.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Bho bhakampeleka, bhan'kamuili munu mmonga jhaakutibhweghe Simoni wa Ukirene, akajha ihomela mu nchi, bhakan'tweka n'salaba ili ap'endayi, kun'kesya Yesu.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Umati mbaha bhwa bhanu, ni bhadala ambabho bhahuzuniki ni kuombolesya kwa ndabha jha muene bhakajha bhakan'kesya.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Lakini akabhageukila, Yesu akabhajobhela, “Bhahenja bha Yerusalemu, musinileleli nene, bali mukilelelajhi mwebhene kwa ndabha jha bhanabhinu.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Langayi, magono ghihida bhibeta kujobha, “Bhabarikibhu bhabhajhele tasa ni malemeghaghabeli kuhogola, ni mabhele ambagho ghajhong'isi lepi.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Ndipo pabhibeta kuijobhela fidonda, 'Mutubinilayi,' ni filima, 'mutufunikayi.'
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Mana kama bhabhabhombili mambo agha ikajhiajhi libehe libhesi, ibeta kujha bhuli KU lijhomu?”
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
bhagosi bhangi, bhabhele, bhapelekibhu pamonga ni muene ili bhakomibhwayi.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Bhobhafikili mahali papikutibhwa fuvu lya mutu, ndipo bhan'sulubisi pamonga ni bhala bhahalifu, mmonga upande bhwa kulia ni jhongi bhwa kushoto.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Yesu ajobhili, “Dadi ubhasamehajhi, kwandabha bhamanyilepi lya bhikheta. “Na bhene bhakapiga kura, kugabha mavazi gha bhene.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Bhanu bhajhele bhajhemili bhilanga khoni bhatawala bhidhihaki, bhijobha, “Abhaokuili bhangi. Henu akiokolayi muene, kama mwene ndo Kristu ghwa K'yara, mteule”.
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Askari kabhele bhen'dharauli, bhan'hegelili muene ni kumpela
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
siki, Bhakajobha, “Kama bhebhe mfalme ghwa bhajhahudi ukiokolayi ghwejhobhi”
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
Kwajhe kabhele ni alama panani pa muene jha jhalembibhu “OJHO NDO MFALME GHWA BHAYAHUDI.”
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Mmonga ghwa bhahalifu jhaasulubibhu andighili ajobhili, “Bhebhe ghwa Kristu lepi? ukiokolayi ghwe muene ni tete”
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Lakini jhongi jhola ajibili, akanjwangila ni kujobha, “Je bhebhe ukantila lepi K'yara, nabhi ujhe mu hukumu jhejhuejhu?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Tete tujhele hapa kwa haki kwa ndabha tete twipokela khela kya twilondeka kwa matendo gha jhotu. Lakini munu ojho abhombilepi kyokyoha kibaya.”
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Na ejhonesi, Yesu, unikhombokayi pawibeta kijhingila mu ufalme bhwa jhobhi.”
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Yesu akabhajobhela, “Aminiajhi nikujobhela, lelu jhejhejhe wibetakujha pamonga ni nene paradiso.”
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Apo jhajhele karibu saa sita, ngisi jhahidili panani pa nchi jhioha hadi saa tisa,
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Mwanga ghwa lijobha bhasimili, kisha lipazia lya hekalu lyakachuiki pagati kujhandi kunani.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Alelili kwa sauti mbaha, Yesu akajobha, “Dadi mu mabhoko gha jhobhi nikajhibheka roho jha nene,” baada jha kujobha agha, afuili.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Wakati Akida abhwene ghaghabhombiki an'tukuisi K'yara akajobha, “Hakika ojho ajhele munu mwenye haki.”
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
Wakati umati bhwa bhanu bhwa uhidili pamonga kushuhudila bho bhabhwene mambo ghaghabhombiki, bhakerebhuki khoni bhitobha fifua fya bhene.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Lakini marafiki zake, ni bhadala bhabhan'kesili kuhoma Galilaya, bhajhemili kwa patali bhilanga aghu mambo.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Langayi, pajhele ni munu jha akutibhweghe Yusufu, ambajhe ni mmonga ghwa baraza, munu n'nofu na mwenye haki,
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
(ajhele akubaliene lepi ni maamuzi au matendo ghabhu), kuhoma Armathaya, mji bhwa Kiyahudi, ambabho bhwajhele wilondela ufalme bhwa K'yara.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Munu ojho, an'karibili Pilato, akas'oka apelibhwajhi mb'ele bhwa Yesu.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
An'selisi, ni kuusyangosela sanda, ni kumbeka mulikaburi lyalyachongibhu mu liganga, ambalyo ajhelepi jhe abhwayili kusyelibhwa.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
Jhajhele ligono lya maandalizi, ni sabato jhikaribila.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Bhadala, bhabhahidili nabhu kuhoma Galilaya, bhan'kesisi na bhabhwene kaburi ni jinsi mbele bhwa muene Kya ugonikibhu.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Bhakerebhuki ni kujhandala manukato ni marashi. Kisha ligono lya sabato bhap'om'osiki kwa mujibu bhwa sheria.
