Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Maniye hakon manoke kakuwedek't beyiru ash ashuwots dek' amt P'ilat'os shinats t'intsbok'ri,
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Hank'o ettnwere bín s'aamiyo dek' botuwi, «Ashaan no ashuwotsi b́shelifere daatsrone, Rom nugúsoshowere ereero dasherawok'o bazife, ando ‹Taahe nuguso Krstos taane› ettniye b́ keewiri.»
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
P'ilat'oswere «Ayhudiwots naasho neeneya?» ett Iyesusi bíaati. Iyesuswere «Nee niettsok'oyiye» bí eti.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Manoor P'ilat'os kahani naashuwotsnat ash ashosh «Ashaanatse eegor t'afiyo daatsratse» bí et.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
Boomó «Ashaan Geliln b́detstso hanok b́borfetsosh, Yihud dats jamatse daniyfetst ash asho boatsatseyo bofayetuwok'o b́ woshiri» etfetst kup'shdek't bos'aamiyi.
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
P'ilat'os Gelili eteets shútsman b́ shishtsok'on, «Ashaan Gelil dats asheya?» ett bíaat.
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Iyesus b́ waa Herodis alts datsatse b́ waatsok'o b́ dantsok'on Herodisok damibk'ri, Herodisuwere manoor Iyerusalemitsa b́tesh.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herodisuwere Iyesusi b́bek'tsok'on ayidek't gene'úb́guts, Iyesus jango b́shishtsotse bín bek'ono ayoto tewuntni b́teshi, mank'o Iyesus adits finuwotsno b́ finefere bek'oshor b́geefotsna.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Mansh Herodis Iyesusi ay keewo bíaat, Iyesusmó bísh eegor aaniratse.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Kahni naashuwotsnat Muse nemo danifuwots manoke need'dek't kup'idek't bín bos'aamiri.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Herodis b́ jirwotsnton bíats trgic'o b́ kaash, tahi sheengonowere bíats takdek't P'ilat'osok aani dek't damib́k'r.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Herodisnat P'ilat'osn maniye shin balngar teshtswots manots aawots jagebowutsi.
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Maniye hakon P'ilat'os k'eesi naashuwotsi, ash jishfuwotsnat ashuwotsi dabdek't iknon b́ s'eegi,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
Hank'owere boosh bí et, « ‹Ashuwotsi bo fayetuwok'o b́ tuuziri› etaat ashaan t maants dek'at it weyi, taawere hamb it shinatse aatat tiere it etts jam weeron ashaanatse ik t'afiyonor daatsratse.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Mank'owere Herodiswor bíatse b́ t'afitso ikonor b́ t'ut'tsotse nomand aani dek't doyik'rere, eshe ashaanatse k'irosh bín betsit keewo ikonor bíatse daatsratse.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Manshe garafarniye bín faksh t k'ritiye.»
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
[Dúre dúron Fazigi bali aawots P'ilat'os tipitsi ashuwotsitse iko ashuwotssh b́ fakshfotsna.]
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Mansh ash jamo «Ashaan no ááwatse ok t'afiwe! Berbannmo biishde fakshk'rowe noosha!» et fetst ik k'aaron bokuhi.
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
Berban kitutse dimbro tuuzt ashono ud't manatse tuutson tip moots tipek asha b́tesh.
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
P'ilat'os Iyesusi bíshde faksho geyat́ aani ash ashuwotssh b́keewu.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
Ashuwotsmo «Bín jirk'rowe! jirk'rowe bína!» ett bokuhi.
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
P'ilat'osuwere keezlo boosh hank'o bíet, «Ashaan b́ t'afitso b́jamon eebi? Taa k'irosh bín betsit keewo eegor bí atse datsratsere, manshe garafarni faksh tk'riti.»
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Boomó bok'aaro eenshdek't «Jiir k'rowe bína!» ett bokuhi, ashuwotsnat k'eesi naashuwots k'aaro ayidek't enbgutsi.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Manatse tuutson bo aattso boosh k'aletuwok'o P'ilat'os angsh b́k'r.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Galotse asho beezo bazt ando asho úd't bíere tipt teshetso Berbani bo aattsok'on fakshb́k'ri, Iyesusnmo boshuntsok'on boosh beshidek't imb́k'r.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Mann Iyesusi dek't boami, dek't boamfere K'erena eteets datsi ash wottso Simoni gat'ariyon kito maants b́kindfere dats bodek'i, bín detsdek't mask'aliyo Iyesusko kuridek't Iyesus shuutso shoyde b́shaituwok'o bo k'ali.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Ay ashonwere Iyesus shutsats shoydektni boamir bítesh, bodagotsno bo gero jot'fetst eepiru maats maatsuwots fa'ano.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Iyesusmó bomaand wongr ett hank'o boosh bíet, «It Iyerusalem dats máátsuwotso! it tokonat it na'osh efere bako taash eepk'ayere!
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
‹Mahan wotts máátsuwots, shurawu maac'wotsnat s'aatsrawu s'atsuwots awuk'o derekno!› eteet aawwots weetúnee.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Manoor ash ashuwots gúrwotssh, ‹No abaats grshore!› guri teuwotsshowere ‹Noon atsuwore!› eto deebotuwiti.
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Miti motsats hank'o keewu jaman k'aletka wotiyal eshe miti shuk'onmo awuk'owek'uwa k'aleti?»
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Mank'owere gond finets git ashuwotsi Iyesusnton úd'osh dek't boami.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Took k'ola wee K'araniyo eteef beyokok bobodtsokon manoke Iyesusi jitbok'ri, mank'o gond finets ash gitwotsi iko Iyesus giromaants iko b́ k'anomaants jitbok'ri.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Maniyehakon Iyesus, «T niho! bo k'aliruwo bodanawotse boosh orowa eree!» bíet. Kes' kes'fuwotsu Iyesus tahats it'o oorsht kaybodek'i.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Ash ashonwere need'dek'tni bos'iliri botesh, Ayhudi naashuwots uwere «K'oshuwotsnoó worire and eshe bí Ik'i futtso Ik'o b́tokosh marat'bdek'tsoni wotiyal aab b́ tooko woriwe!» etfetst́ bíts bokaashi.
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Kes' kes'fuwotswere mank'o bíatsa bokashfera botesh, b́maand t'int bíro ayidek't shashtso boimi.
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
Bowor mank'o «Nee arikon ayhudiwotsko naasho nana wotiyal aab n tooko woride'e!» boetiri.
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
«Ayhudiwotsko naasho haniye» ett guut'etso Iyesus jitetsi k'oyats gedbok'ri.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Iyesusnton jitets gond finetsuwotsitse iko, Iyesussh, «Nee mesihiyo nenoshna? Aab eshe n tokonat noon woriwe!» ett bín b́ c'ashfera b́tesh.
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Boyitse ikonmó bín hank'o ettni b́fay, «Neewor bíki naari angshotse bedek'at Ik'o sharatsiya?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Noo nofints morratse tuutso noosh wotit fayo daatsrone, ashaanmó eegonor t'afiyo deshatse.»
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Manats dabt Iyesussh, «Doonzono! n mengstots n woor taan batk'aye.» bíet.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Iyesuswere «Ariko neesh keewiruwe, hambets taanton genetotse daatsetune» bíet.
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Man b́wotuwe aaw shrt sa'atok'ona b́tesh, manortson tuut jed'iy sa'ato b́borfetsosh datsjamatse t'alu wotb́gutsi.
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Aawo t'aluwu b́wutsi, Ik'i meyitsi magarajo taalotse dek't tuut gaad'at gitoko kayb́gutsi.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Iyesuswere b́k'aaro eenshdek't, «Nihono! hambiye! tkashu nkishats beshidek'at adaro imiruwe!» bí et, man bíettsok'on b́ kasho bíatsotse k'azb́kesh.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Manoke teshts bali naash wottso, wotts man b́bek'tsok'on «Arikon ashaan kááwe b́teshi!» ett Ik'o b́ mangiy.
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
Wotit keewo s'ilosh manoke kakuwedek't teshts ash jamo wotts keewuman bobek'tsok'on bo gero k'is'fere bo galomand k'azboaani.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Iyesusi karnon dants ash jamwotsnat Galil datsatse tuut b́shutsatse sha'efere waats máátswots wokoon need'dek't keewan bo s'iliri.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Ayhudiwots kitt wotts Armatyasitse befo Yosefi eteef asho fa'e b́tesh, bíwere kaawonat ash sheenga b́tesh, ayhudiwotsitse moosh moshifuwotsitsi ikoni.
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
Wotowa ereo ayhudiwots shiyewonat t malots kindratse b́tesh, bí Ik'i mengsto kotiru asho b́ tesh.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Ashman P'ilat'osok t'int Iyesus duuno bísh b́ imish bíaat.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
Dunonowere orshdek't hariya eteef c'ic'i dek't wozets tahon k'odbok'ri, ash k'osho konuwor bíts b́ dukerawu s'alatse k'ewudek't k'aniyets doowots duukb́k'r,
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
Man b́k'aluwere kokowots kooc' Sanbatosh k'anoke beyefera b́tesh.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Geliln tuut Iyesus shuutso waats máátswots Yosefnton amt b́ doowo bo s'iili, duunono awuk'o k'aldek' duuktsok'oi bo s'iil.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Bogalomandowere aanat duunosh wotit shak' shawu wotts k'memiyonat shituwo k'ani bok'r, bo nemok'on sanbati aawots kashdek't bojin.
