< Lukas 22 >

1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
A KAMADIP en prot somut korendor, me adaneki pasa.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
Samero lapalap o saunkawewe kan raparapaki, pwen kamatala i, pwe irail masak aramas akan.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
A Satan tilong ong Iudas me adaneki Iskariot, me kisan ekriamen ko.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
I ari koieila ren samero lapalap o saumas akan, kalelapok duen a pan pangalang ir i.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
Irail ari peren kida, wiaki eu en ki ong i moni.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
I ari inauki ong irail, o raparapaki, duen a pan pangalang ir i so moromorong.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Ran en prot somut ap leler, ansaun kamela pasa.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
I ari poronela Petrus o Ioanes masani: U kowei, kaonopadang kitail pasa, pwe kitail en manga.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
Irail idok re a: Ia wasa, re kotin kupura, sen kaonopada?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
A kotin masani ong irail: Kilang, koma lao pedelong kanim o, aramas amen pan tu ong koma, me wa pakit en pil eu, idauen i nan im o, me a pedelong ong lole!
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
Koma ap indang kaun pan im o: Saunpadak o masanie dong komui: Ia pera en kairu, wasa I pan manga pasa ia iangaki ai tounpadak kan?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
I ari pan kasale ong koma weip poa eu, me audeki men momod, i wasa koma pan kaonopada!
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Ira lao koieila, ap diarada, duen a kotin masani ong ira; ira ap kaonopada pasa.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
Auer lao leler, i ap kaipokedi ni tepel o wanporon ekriamen iang i.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
I ap kotin masani ong irail. I anane melel iang komail manga pasa wet mon ai pan kalokolok.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
Pwe I indai ong komail, I solar pan kang sang met kokolata, a lao kapungala nan wein Kot.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
I ari kotikida dal o laolaoki ap masani: Ale met, nek nan pung omail!
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
Pwe I indai ong komail, I solar pan nim sang kisan wan wain, wein Kot lao pwaidar.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
A kotin limada prot, laolaoki o pilitiki pena, ap kotiki ong irail masani: War ai metet, me pangalang komail! Komail en wia me wet, men kataman kin ia.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
O pil dal en nim murin kasipong masani: Dal wet kadede kap ni mom en nt’ ai, me kapwilepilidi ong komail.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
A kilang, pa en me pan pang ia la, me iang ia ni tepel o.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
Nan melel, Nain aramas pan kokola duen a kileledier, a suedi ong aramas o, me a pan pangkila!
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
Irail ari pikikidi idok nan pung arail, is re irail, me pan wiada met?
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
Irail pil akamaiki nan pung arail, duen is me pan lapalap re irail.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
A kotin masani ong irail: Nanmarki en wei pokon akan kin poe irail edi o me manaman akan kin adaneki monsap kalangan.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
A komail sota pan dueta, a me lapalap re omail, i en dueta me tikitik, o me kin kaunda, en dueta me kin papa.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
Pwe is me lapalap ren me mondi ni tepel de me kin papa? Kaidin i, me mondi ni tepel? A ngai dueta ladu pamail.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
Nan komail me iang ia ni ai songesong.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
Ngai ari kileledi ong komail wei eu, duen Sam ai kileledi ong ia er;
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Pwe komail en manga o nim ni ai tepel nan ai wei o mondi pon men mondi ko, kakaun kainok en Israel eisokriau.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Kaun ap kotin masani: Simon, Simon, kilang, Satan ngongkin komail, pwen koko komail dueta wan prot.
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
A ngai me kapakapa kin uk, pwe om poson de nikila. A koe lao sapaledo kakelada ri om ol akan!
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
A a potoan ong i: Maing, i pan idauen ir lel nan imateng o matala.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
A kotin masani: Petrus, I indai ong uk, nan malek sota pan kakorot ran wet, koe lao kamamki pan silepak, me koe asa ia.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
A kotin masani ong irail: Ni ai kadar komail wei so ed en moni, o so ed en sailok, o so sut, meakot komail lekekilar? Re ap potoan ong: Sota.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
I ari kotin masani ong irail: A met, me a ed en moni mia, en ale o pil ed en sailok, o me so a, i en netekila a likau, ap id netiada kodlas pot.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
Pwe I indai ong komail, me intingidier, pil pan pwai ong ia: A wadawad ong me dipan akan, pwe me intingidier duen ngai, pan kaimwisokala.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
Irail indada: Maing, kotin masani, iet kodlas riapot. A kotin masani ong irail. Ari, i eta.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
I ari kotilang dol Oliwe, duen a kin wia; tounpadak kan idauenla i.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
I lao lel ong wasa o, ap kotin masani ong irail: Komail kapakap pwe komail de ko ong nan songesong.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
I ari tororela sang irail doo weita kapir won takai eu, ap kelepuki laolao.
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
Masani: Sam (ai), ma komui mauki, koti ki wei sang ia dal wet, ari so, kaidin insen ai, pwe kupur omui ta en wiaui.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
Nan tounlang amen pwarado sang nanlang katinada i.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
A ni a kotin pador ong mela, ap ngiangiang a laolao, lao pudo a likamata nta, me dingedingedi ong nan pwel.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
A kotida sang a laolao o kotin pur ong tounpadak kan, ir mamair aki ar mamauk.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Masani ong irail: Da me komail mamairki? Paurida o kapakap, pwe komail de ko ong nan songesong!
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
A ni a kotin masani mepukat, kilang, pokon o, o me adaneki Iudas, amen ir ekriamen, tiong mo’rail, kaikai dong Iesus, pwen metik i.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
A Iesus kotin masani ong i: Iudas, koe pan pang kila metik eu Nain aramas?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
Irail me iang i lao kilanger me pan wiaui, rap indai ong i: Maing, se so pan wokieki ir kodlas?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
Amen ir pala ladun samero lapalap amen o sara sang salong a pali maun.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
Iesus ap kotin sapeng masani: Arier! I ap kotin sair salong a, kakelada i.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Iesus ap kotin masani ong samero lapalap akan, o kaun pan im en kaudok, o saumas akan, me ko dong i: Dueta lolap amen, me komail koko dong, wa kodlas o katiu kai?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
Ni ran karos ngai iang komail nan im en kaudok, a komail sota man sair ia, pwe ansau wet omail ansau o manaman en rotorot.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Re ap saikidi i o kalualong ong nan im en samero lapalap o, a Petrus idauenla doowei sang.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
Irail ap saunda kisiniai eu nan warong en kel o mod pena, a Petrus mondi nan pung arail.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
A lidu men kilang i a momod impan kisiniai o kangkakil i indada:
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
Iet et pil iang i. I ari kamam kin i indada: Li, i sasa i.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
A mur kis amen kilang i indada: Koe pil amen irail. A Petrus indada: O kaidin ngai!
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
Kadekadeo murin auer eu amen katitiki indada: Melel i men et iang i, pwe i kisan men Kaliläa.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
A Petrus indada: O i poneponeki om kasokasoi! A pitipit ni a lokelokaia malek ap kakoroteda.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
Kaun ap kotin saupeido masani Petrus. Petrus ap tamanda masan en Kaun, duen a kotin masani ong i: Mon malek kakorot, koe pan kamam kin ia pan silepak.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
Petrus ari koieila sangesang kaualap.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
A ol oko, me kolekol i, lalaue o woki i.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
Irail lao perala silang i, ap idedok re a indada: Kopada, is i, me pikir uk ada?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
O song en lalaue toto, me re ki ong i.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
A lao ran pasang saumas akan o samero lapalap o saunkawewe kan ap pokon pena o kalua i dong nan arail kapung.
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
Indada: Ma koe Kristus, ap katiti ong kit! A kotin masani ong irail: Ma I pan indai ong komail, komail sota pan kamelele;
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
A ma I pan idok, komail sota pan sapeng, o pil sota lapwa ia da.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
Ari, sang met Nain aramas pan mondi ni pali maun en roson en Kot.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
Ir karos ap idok: Ari, sapwilim en Kot koe? A a kotin masani ong irail: Komail me indada, pwe ngai i.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
Irail indada: Ari, menda apot kadede? Pwe pein kitail ronga sang nan au a.

< Lukas 22 >