Lukas 22
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Appropinquabat autem dies festus Azymorum, qui dicitur Pascha:
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
et quaerebant principes sacerdotum, et Scribae, quomodo Iesum interficerent: timebant vero plebem.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
Intravit autem satanas in Iudam, qui cognominabatur Iscariotes, unum de duodecim.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
et abiit, et locutus est cum principibus sacerdotum, et magistratibus, quemadmodum illum traderet eis.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
Et gavisi sunt, et pacti sunt pecuniam illi dare.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
Et spopondit. Et quaerebat opportunitatem ut traderet illum sine turbis.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Venit autem dies Azymorum, in qua necesse erat occidi pascha.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
Et misit Petrum, et Ioannem, dicens: Euntes parate nobis pascha, ut manducemus.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
At illi dixerunt: Ubi vis paremus?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
Et dixit ad eos: Ecce introeuntibus vobis in civitatem, occurret vobis homo quidam amphoram aquae portans: sequimini eum in domum, in quam intrat,
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
et dicetis patrifamilias domus: Dicit tibi Magister: Ubi est diversorium, ubi pascha cum discipulis meis manducem?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
Et ipse ostendet vobis coenaculum magnum stratum, et ibi parate.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Euntes autem invenerunt sicut dixit illis, et paraverunt pascha.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
Et cum facta esset hora, discubuit, et duodecim Apostoli cum eo.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
et ait illis: Desiderio desideravi hoc pascha manducare vobiscum, antequam patiar.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
Dico enim vobis, quia ex hoc non manducabo illud, donec impleatur in regno Dei.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
Et accepto calice gratias egit, et dixit: Accipite, et dividite inter vos.
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
dico enim vobis quod non bibam de generatione vitis, donec regnum Dei veniat.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
Et accepto pane gratias egit, et fregit, et dedit eis, dicens: Hoc est corpus meum, quod pro vobis datur: hoc facite in meam commemorationem.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
Similiter et calicem, postquam coenavit, dicens: Hic est calix novum testamentum in sanguine meo, qui pro vobis fundetur.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
Verumtamen ecce manus tradentis me, mecum est in mensa.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
Et quidem Filius hominis, secundum quod definitum est, vadit: verumtamen vae homini illi, per quem tradetur.
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
Et ipsi coeperunt quaerere inter se, quis esset ex eis, qui hoc facturus esset.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
Facta est autem et contentio inter eos, quis eorum videretur esse maior.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
Dixit autem eis: Reges Gentium dominantur eorum: et qui potestatem habent super eos, benefici vocantur.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
Vos autem non sic: sed qui maior est in vobis, fiat sicut minor: et qui praecessor est, sicut ministrator.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
Nam quis maior est, qui recumbit, an qui ministrat? nonne qui recumbit? Ego autem in medio vestrum sum, sicut qui ministrat:
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
vos autem estis, qui permansistis mecum in tentationibus meis:
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
Et ego dispono vobis sicut disposuit mihi Pater meus regnum,
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
ut edatis, et bibatis super mensam meam in regno meo: et sedeatis super thronos iudicantes duodecim tribus Israel.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Ait autem Dominus Simoni: Simon, ecce satanas expetivit vos ut cribraret sicut triticum:
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
ego autem rogavi pro te ut non deficiat fides tua: et tu aliquando conversus confirma fratres tuos.
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
Qui dixit ei: Domine, tecum paratus sum et in carcerem, et in mortem ire.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
At ille dixit: Dico tibi Petre, non cantabit hodie gallus, donec ter abneges nosse me. Et dixit eis:
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
Quando misi vos sine sacculo, et pera, et calceamentis, numquid aliquid defuit vobis?
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
At illi dixerunt: Nihil. Dixit ergo eis: Sed nunc qui habet sacculum, tollat similiter et peram: et qui non habet, vendat tunicam suam, et emat gladium.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
Dico enim vobis, quoniam adhuc hoc, quod scriptum est, oportet impleri in me: Et cum iniquis deputatus est. Etenim ea, quae sunt de me, finem habent.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
At illi dixerunt: Domine, ecce duo gladii hic. At ille dixit eis: Satis est.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
Et egressus ibat secundum consuetudinem in Monte olivarum. Secuti sunt autem illum et discipuli.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
Et cum pervenisset ad locum, dixit illis: Orate ne intretis in tentationem.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
Et ipse avulsus est ab eis quantum iactus est lapidis: et positis genibus orabat,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
dicens: Pater si vis, transfer calicem istum a me: Verumtamen non mea voluntas, sed tua fiat.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
Apparuit autem illi Angelus de caelo, confortans eum. Et factus in agonia, prolixius orabat.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
Et factus est sudor eius, sicut guttae sanguinis decurrentis in terram.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
Et cum surrexisset ab oratione, et venisset ad discipulos suos, invenit eos dormientes prae tristitia.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Et ait illis: Quid dormitis? surgite, orate, ne intretis in tentationem.
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
Adhuc eo loquente ecce turba: et qui vocabatur Iudas, unus de duodecim, antecedebat eos: et appropinquavit Iesu ut oscularetur eum.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
Iesus autem dixit illi: Iuda, osculo Filium hominis tradis?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
Videntes autem hi, qui circa ipsum erant, quod futurum erat, dixerunt ei: Domine, si percutimus in gladio?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
Et percussit unus ex illis servum principis sacerdotum, et amputavit auriculam eius dexteram.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
Respondens autem Iesus, ait: Sinite usque huc. Et cum tetigisset auriculam eius, sanavit eum.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Dixit autem Iesus ad eos, qui venerant ad se, principes sacerdotum, et magistratus templi, et seniores: Quasi ad latronem existis cum gladiis, et fustibus?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
Cum quotidie vobiscum fuerim in templo, non extendistis manus in me: sed haec est hora vestra, et potestas tenebrarum.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Comprehendentes autem eum, duxerunt ad domum principis sacerdotum: Petrus vero sequebatur eum a longe.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
Accenso autem igne in medio atrii, et circumsedentibus illis, erat Petrus in medio eorum.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
Quem cum vidisset ancilla quaedam sedentem ad lumen, et eum fuisset intuita, dixit: Et hic cum illo erat.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
At ille negavit eum, dicens: Mulier, non novi illum.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
Et post pusillum alius videns eum, dixit: Et tu de illis es. Petrus vero ait: O homo, non sum.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
Et intervallo facto quasi horae unius, alius quidam affirmabat, dicens: Vere et hic cum illo erat: nam et Galilaeus est.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
Et ait Petrus: Homo, nescio quid dicis. Et continuo adhuc illo loquente cantavit gallus.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
Et conversus Dominus respexit Petrum. Et recordatus est Petrus verbi Domini, sicut dixerat: Quia prius quam gallus cantet, ter me negabis.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
Et egressus foras Petrus flevit amare.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
Et viri, qui tenebant illum, illudebant ei, caedentes.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
Et velaverunt eum, et percutiebant faciem eius: et interrogabant eum, dicentes: Prophetiza, quis est, qui te percussit?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
Et alia multa blasphemantes dicebant in eum.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
Et ut factus est dies, convenerunt seniores plebis, et principes sacerdotum, et Scribae, et duxerunt illum in concilium suum, dicentes: Si tu es Christus, dic nobis.
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
Et ait illis: Si vobis dixero, non credetis mihi:
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
si autem et interrogavero, non respondebitis mihi, neque dimittetis.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
Ex hoc autem erit Filius hominis sedens a dextris virtutis Dei.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
Dixerunt autem omnes: Tu ergo es Filius Dei? Qui ait: Vos dicitis, quia ego sum.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
At illi dixerunt: Quid adhuc desideramus testimonium? ipsi enim audivimus de ore eius.
