Lukas 22
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Now the Feast of Unleavened Bread was drawing near, which is called the Passover,
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
and the chief priests and the scribes were looking for a way to get rid of Jesus quietly, for they were afraid of the people.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
Then Satan entered into Judas, the one called Iscariot, who was numbered among the twelve.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
He went away and discussed with the chief priests and officers how he might deliver Jesus up to them.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
They were glad and agreed to give him money.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
So he accepted the offer and began looking for an opportunity to deliver Jesus up to them in the absence of a crowd.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Then came the day for the Feast of Unleavened Bread, when the Passover lamb had to be sacrificed.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
Jesus sent Peter and John, saying, “Go make preparations for us to eat the Passover.”
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
They said to him, “Where do yoʋ want us to prepare it?”
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
He said to them, “Behold, when you enter the city, a man carrying a jug of water will meet you. Follow him into the house he enters
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
and say to the master of the house, ‘The Teacher asks yoʋ, “Where is the guest room where I can eat the Passover with my disciples?”’
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
He will then show you a large upper room that is furnished; prepare it there.”
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
So they went and found it just as Jesus had told them, and they prepared the Passover.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
When the hour came, Jesus reclined at the table, and the twelve apostles were with him.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
He said to them, “I have earnestly desired to eat this Passover with you before I suffer.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
For I tell you that I will certainly not eat it again until it is fulfilled in the kingdom of God.”
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
Then he took a cup, and after giving thanks he said, “Take this and divide it among yourselves.
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
For I tell you, I will certainly not drink again from the fruit of the vine until the kingdom of God comes.”
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
Then he took bread, and when he had given thanks, he broke it and gave it to them, saying, “This is my body, which is given for you. Do this in remembrance of me.”
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
In the same way, he also took the cup after they had eaten supper, saying, “This cup is the new covenant in my blood, which is poured out for you.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
But behold, the hand of the one who is going to betray me is with mine on the table.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
The Son of Man indeed goes as it has been determined, but woe to that man by whom he is betrayed.”
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
Then they began to discuss with one another which one of them could ever do such a thing.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
A dispute also arose among them as to which of them was considered to be greater.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
So Jesus said to them, “The kings of the Gentiles exercise lordship over them, and those who have authority over them are called benefactors.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
But it must not be so with you; rather the greatest among you must become like the youngest, and the leader must become like one who serves.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
For who is greater? The one who reclines at the table or the one who serves? Is it not the one who reclines at the table? But I am among you as one who serves.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
“You have stayed with me in my trials.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
And I bestow on you a kingdom, just as my Father bestowed one on me,
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
so that you may eat and drink at my table. And you will sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.”
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Then the Lord said, “Simon, Simon, behold, Satan has demanded to have you, so that he might sift you like wheat.
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
But I have prayed for yoʋ that yoʋr faith may not fail. Once yoʋ have turned back, strengthen yoʋr brothers.”
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
Peter said to him, “Lord, I am ready to go with yoʋ both to prison and to death.”
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
Jesus said, “I tell yoʋ, Peter, a rooster will certainly not crow today before yoʋ have denied three times that yoʋ know me.”
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
Then Jesus said to them, “When I sent you without a moneybag, knapsack, or sandals, did you lack anything?” They said, “Nothing.”
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
Then he said to them, “But now he who has a moneybag must take it, and likewise a knapsack. And he who does not have a sword must sell his garment and buy one.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
For I tell you that this Scripture must still be fulfilled in me: ‘He was numbered with the lawless.’ For what is written about me is reaching its fulfillment.”
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
So they said, “Lord, behold, here are two swords.” He said to them, “That is enough!”
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
Then Jesus went out and made his way to the Mount of Olives, as was his custom, and his disciples followed him.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
When he came to the place, he said to them, “Pray that you will not enter into temptation.”
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
Then he withdrew from them about a stone's throw away and knelt down and prayed,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
“Father, if yoʋ are willing to take this cup away from me, do so; nevertheless, not my will, but yoʋrs be done.”
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
Then an angel from heaven appeared to him and strengthened him.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
Being in agony, he prayed more earnestly, and his sweat became like drops of blood falling to the ground.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
When he rose from prayer and came to the disciples, he found them sleeping because of their sorrow.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
So he said to them, “Why are you sleeping? Rise and pray, lest you enter into temptation.”
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
While he was still speaking, behold, a crowd approached, and the man called Judas, one of the twelve, was leading them. He drew near to Jesus to kiss him,
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
and Jesus said to him, “Judas, are you betraying the Son of Man with a kiss?”
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
When those who were around him saw what was about to happen, they said to him, “Lord, shall we strike with the sword?”
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
Then one of them struck the servant of the high priest, cutting off his right ear.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
But Jesus responded, “No more of this!” And he touched the man's ear and healed him.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Then Jesus said to the chief priests, the officers of the temple, and the elders who had come out against him, “Have you come out with swords and clubs as you would against a robber?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
I was with you daily in the temple courts, and you did not lay a hand on me. But this is your hour, when the power of darkness reigns.”
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Then they arrested him, led him away, and brought him to the house of the high priest, and Peter was following at a distance.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
Some had kindled a fire there in the middle of the courtyard and sat down together, and Peter sat down among them.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
When a servant girl saw him sitting in the light of the fire, she looked at him intently and said, “This man also was with him.”
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
But Peter denied him, saying, “Woman, I do not know him.”
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
After a little while, someone else saw him and said, “Yoʋ also are one of them.” But Peter said, “Man, I am not.”
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
After about an hour had gone by, another man kept insisting, “Truly this man also was with him, for he too is a Galilean.”
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
But Peter said, “Man, I do not know what yoʋ are talking about!” And immediately, while he was still speaking, a rooster crowed.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
Then the Lord turned and looked at Peter, and Peter remembered what the Lord had said to him, “Before a rooster crows, yoʋ will deny me three times.”
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Peter went out and wept bitterly.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
Now the men who were holding Jesus in custody began mocking him and beating him.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
They also blindfolded him and kept striking his face, saying to him, “Prophesy! Who is it that struck yoʋ?”
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
And they said many other things against him, reviling him.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
When daybreak came, the elders of the people gathered together, both chief priests and scribes, and they led Jesus up to their Sanhedrin and said,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
“If yoʋ are the Christ, tell us.” But he said to them, “If I tell you, you will surely not believe.
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
And if I ask you a question, you will surely not answer me or release me.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
But from now on the Son of Man will be seated at the right hand of the power of God.”
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
So they all said, “Are yoʋ then the Son of God?” He said to them, “You yourselves say that I am.”
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
Then they said, “What further testimony do we need? For we ourselves have heard it from his own mouth.”
