< Lukas 22 >

1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
And the feast of unleavened cakes, which is called the passover, drew near.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
And the chief priests and Scribes sought how they might kill him, for they were afraid of the people.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
And Satan entered into Judas called Iscariot, who was of the number of the twelve.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
And he went and conferred with the chief priests and Scribes, and the military commanders of the temple, how he might betray him to them.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
And they were glad, and covenanted to give him money.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
And he promised them, and sought opportunity to betray him to them, in the absence of the multitude.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
And the day of unleavened cakes arrived, on which it was customary for the passover to be slain.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
And Jesus sent Cephas and John, and said to them; Go, prepare for us the passover, that we may eat it.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
And they said to him: Where wilt thou, that we prepare?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
He said to them: Lo, when ye enter the city, there will a man meet you, bearing a vessel of water. Go after him;
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
and where he entereth, say ye to the lord of the house: Our Rabbi saith, Is there a place of refreshment, in which I may eat the Passover, with my disciples?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
And lo, he will show you a large upper room that is furnished; there prepare ye.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
And they went, and found as he had said to them: and they made ready the passover.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
And when the time arrived, Jesus came and reclined; and the twelve Legates with him.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
And he said to them: I have greatly desired to eat this passover with you, before I suffer.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
For I say to you, That henceforth I shall not eat it, until it be fulfilled in the kingdom of God.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
And he took the cup, and gave thanks, and said: Take this, and divide it among you.
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
For I say to you, That I shall not drink of the product of the vine, until the kingdom of God shall come.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
And he took bread, and gave thanks, and brake, and gave to them, and said: This is my body, which is given for your sakes. This do ye, in remembrance of me.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
And in like manner also concerning the cup, after they had supped, he said: This cup is the new testament in my blood, which, for your sakes, is poured out!
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
But, behold, the hand of him that betrayeth me is on the table.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
And the Son of man goeth, as it was determined; but woe to that man, by whom he is betrayed.
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
And they began to inquire among themselves, which of them it was, that would do this.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
And there was contention also among them, who among them would be greatest.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
And Jesus said to them: The kings of the nations, are their lords; and those exercising authority over them, are called benefactors.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
But ye, not so: but he that is great among you, must be as the least; and he that is chief, as the servitor.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
For, which is the greater, he that reclineth, or he that serveth? Is not he that reclineth? But I am among you, as he that serveth.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
Ye are they who have continued with me in my trials:
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
and I promise to you, as my Father hath promised to me, a kingdom:
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
that ye may eat and drink at the table of my kingdom, and may sit on thrones, and judge the twelve tribes of Israel.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
And Jesus said to Simon: Simon, lo, Satan hath desired to sift thee, as wheat:
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
but I have prayed for thee, that thy faith may not fail. And thou also, in time, turn; and confirm thy brethren.
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
And Simon said to him: My Lord, with thee I am ready, both for prison and for death.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
Jesus said to him: 1 tell thee, Simon, the cock will not crow this day, until thou hast three times denied that thou knowest me.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
And he said to them: When I sent you without purses, without wallets and shoes, lacked ye any thing? They say to him: Nothing.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
He said to them: Henceforth, let him that hath a purse, take it; and so likewise a wallet. And let him that hath no sword, sell his garment, and buy himself a sword.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
For I say to you, That this also, which was written, must be fulfilled in me: I shall be numbered with transgressors. For, all that relates to me, will be fulfilled.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
And they said to him: Our Lord, lo, here are two swords. He said to them: They are sufficient.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
And he went out, and proceeded, as was his custom, to the mount of the place of Olives; and his disciples followed him.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
And when he arrived at the place, he said to them: Pray ye, that ye enter not into temptation.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
And he retired from them, about a stone's throw; and kneeled down, and prayed,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
and said: Father, if it please thee, let this cup pass from me. Yet not my pleasure, but thine, be done.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
And there appeared to him an angel from heaven, who strengthened him.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
And as he was in fear, he prayed earnestly; and his sweat was like drops of blood; and it fell on the ground.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
And he arose from his prayer, and came to his disciples: and he found them sleeping, from sorrow.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
And he said to them: Why sleep ye? Arise, and pray, lest ye enter into temptation.
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
And while he was speaking, lo, a multitude, and he that was called Judas, one of the twelve, came at their head. And he came up to Jesus, and kissed him. For he had given them this sign: Whom I shall kiss, he it is.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
Jesus said to him: Judas, is it with a kiss thou betrayest the Son of man?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
And when they that were with him, saw what occurred, they said to him: Our Lord, shall we smite them with the sword?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
And one of them smote a servant of the high priest, and took off his right ear.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
And Jesus answered and said: Sufficient, thus far. And he touched the ear of him that was smitten, and healed him.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
And Jesus said to those who had come upon him, the chief priests and Elders and military captains of the temple: Have ye come out against me, as against a robber, with swords, and with clubs, to take me?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
I was with you daily in the temple, and ye laid not hands upon me. But this is your hour, and the reign of darkness.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
And they took him, and conducted him to the house of the high priest. And Simon followed after him, at a distance.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
And they kindled a fire in the middle of the court, and sat around it; and Simon also sat among them.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
And a certain maid saw him sitting at the fire, and she looked upon him, and said: This man also was with him.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
But he denied, and said: Woman, I have not known him.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
And a little after, another person saw him, and said to him: Thou too art one of them. And Cephas said: I am not.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
And an hour after, another contended and said: Certainly, this man also was with him, for he likewise is a Galilean.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
Cephas said: Man, I know not what thou sayest. And immediately, while he was speaking, the cock crew.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
And Jesus turned, and looked upon Cephas. And Simon remembered the word of our Lord, which he spoke to him: Before the cock shall crow, thou wilt deny me three times.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Simon went out, and wept bitterly.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
And the men who had taken Jesus, insulted him, and blinded him,
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
and smote him on his face, and said: Prophesy thou, who smote thee?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
And many other things they revilingly uttered, and spoke against him.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
And when the day dawned, the Elders and chief priests and Scribes assembled together; and they led him to the place of their meeting,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
and said to him: If thou art the Messiah, tell us. He said to them: If I tell you, ye will not believe in me.
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
And if I should ask you, ye will not return me an answer; nor will ye release me.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
From this time, the Son of man will sit on the right hand of the majesty of God.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
And they all said: Thou art then, the Son of God? Jesus said to them: Ye say that I am.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
They say: What further need have we of witnesses? For we have heard from his own mouth.

< Lukas 22 >