Lukas 22
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Now the feast of unleavened bread drew near, which is called the Passover.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
And the chief priests and scribes sought how they might kill him; for they feared the people.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
Then entered Satan into Judas surnamed Iscariot, being of the number of the twelve.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
And he went his way, and communed with the chief priests and captains, how he might betray him to them.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
And they were glad, and covenanted to give him money.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
And he promised, and sought opportunity to betray him to them in the absence of the multitude.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Then came the day of unleavened bread, when the passover must be killed.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
And he sent Peter and John, saying, Go and prepare us the passover, that we may eat.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
And they said to him, Where will you that we prepare?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
And he said to them, Behold, when you are entered into the city, there shall a man meet you, bearing a pitcher of water; follow him into the house where he enters in.
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
And you shall say to the manager of the house, The Master says to you, Where is the guest room, where I shall eat the passover with my disciples?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
And he shall show you a large upper room furnished: there make ready.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
And they went, and found as he had said to them: and they made ready the passover.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
And when the hour was come, he sat down, and the twelve apostles with him.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
And he said to them, With desire I have desired to eat this passover with you before I suffer:
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
For I say to you, I will not any more eat thereof, until it be fulfilled in the kingdom of God.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
And he took the cup, and gave thanks, and said, Take this, and divide it among yourselves:
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
For I say to you, I will not drink of the fruit of the vine, until the kingdom of God shall come.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
And he took bread, and gave thanks, and broke it, and gave to them, saying, This is my body which is given for you: this do in remembrance of me.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
Likewise also the cup after supper, saying, This cup is the new testament in my blood, which is shed for you.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
But, behold, the hand of him that betrays me is with me on the table.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
And truly the Son of man goes, as it was determined: but woe to that man by whom he is betrayed!
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
And they began to inquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
And he said to them, The kings of the Gentiles exercise lordship over them; and they that exercise authority on them are called benefactors.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
But you shall not be so: but he that is greatest among you, let him be as the younger; and he that is chief, as he that does serve.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
For whether is greater, he that sits at meat, or he that serves? is not he that sits at meat? but I am among you as he that serves.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
You are they which have continued with me in my temptations.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
And I appoint to you a kingdom, as my Father has appointed to me;
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
That you may eat and drink at my table in my kingdom, and sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
And the Lord said, Simon, Simon, behold, Satan has desired to have you, that he may sift you as wheat:
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
But I have prayed for you, that your faith fail not: and when you are converted, strengthen your brothers.
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
And he said to him, Lord, I am ready to go with you, both into prison, and to death.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
And he said, I tell you, Peter, the cock shall not crow this day, before that you shall thrice deny that you know me.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
And he said to them, When I sent you without purse, and money, and shoes, lacked you any thing? And they said, Nothing.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
Then said he to them, But now, he that has a purse, let him take it, and likewise his money: and he that has no sword, let him sell his garment, and buy one.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
For I say to you, that this that is written must yet be accomplished in me, And he was reckoned among the transgressors: for the things concerning me have an end.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
And they said, Lord, behold, here are two swords. And he said to them, It is enough.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
And he came out, and went, as he was wont, to the mount of Olives; and his disciples also followed him.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
And when he was at the place, he said to them, Pray that you enter not into temptation.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
And he was withdrawn from them about a stone’s cast, and kneeled down, and prayed,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
Saying, Father, if you be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but yours, be done.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
And there appeared an angel to him from heaven, strengthening him.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
And when he rose up from prayer, and was come to his disciples, he found them sleeping for sorrow,
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
And said to them, Why sleep you? rise and pray, lest you enter into temptation.
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
And while he yet spoke, behold a multitude, and he that was called Judas, one of the twelve, went before them, and drew near to Jesus to kiss him.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
But Jesus said to him, Judas, betray you the Son of man with a kiss?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
When they which were about him saw what would follow, they said to him, Lord, shall we smite with the sword?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
And one of them smote the servant of the high priest, and cut off his right ear.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
And Jesus answered and said, Suffer you thus far. And he touched his ear, and healed him.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Then Jesus said to the chief priests, and captains of the temple, and the elders, which were come to him, Be you come out, as against a thief, with swords and staves?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
When I was daily with you in the temple, you stretched forth no hands against me: but this is your hour, and the power of darkness.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Then took they him, and led him, and brought him into the high priest’s house. And Peter followed afar off.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
And when they had kindled a fire in the middle of the hall, and were set down together, Peter sat down among them.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
But a certain maid beheld him as he sat by the fire, and earnestly looked on him, and said, This man was also with him.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
And he denied him, saying, Woman, I know him not.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
And after a little while another saw him, and said, You are also of them. And Peter said, Man, I am not.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
And about the space of one hour after another confidently affirmed, saying, Of a truth this fellow also was with him: for he is a Galilaean.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
And Peter said, Man, I know not what you say. And immediately, while he yet spoke, the cock crew.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
And the Lord turned, and looked on Peter. And Peter remembered the word of the Lord, how he had said to him, Before the cock crow, you shall deny me thrice.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
And Peter went out, and wept bitterly.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
And the men that held Jesus mocked him, and smote him.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
And when they had blindfolded him, they struck him on the face, and asked him, saying, Prophesy, who is it that smote you?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
And many other things blasphemously spoke they against him.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
And as soon as it was day, the elders of the people and the chief priests and the scribes came together, and led him into their council, saying,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
Are you the Christ? tell us. And he said to them, If I tell you, you will not believe:
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
And if I also ask you, you will not answer me, nor let me go.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
Hereafter shall the Son of man sit on the right hand of the power of God.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
Then said they all, Are you then the Son of God? And he said to them, You say that I am.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
And they said, What need we any further witness? for we ourselves have heard of his own mouth.
