Lukas 21
1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
A KOTIN aupwil sili ap masani, me kapwapwa kan kasedi ong ar mairong nan deun mairong.
2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
A pil kotin masani, me li odi samama men kasedi ong lepta riau.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
A kotin masani: Melel I indai ong komail, li odi samama men et kasedi ong laude sang irail karos.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
Pwe mepukat karos kasedi ong mairong en Kot sang ni ar pai, a li men et kasedi sang ni a samama, a dipisou karos, me a naineki.
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
Akai lao kasokasoiadar duen im en kaudok, me kapwata kida takai kasampwal akan o kapwa en mairong kai, ap kotin masani:
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
Ran oko kokodo, karos, me komail ududial, pan karangk pasang, sota eu takai pan mi pon eu.
7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
Irail kalelapok re a potoan ong: Saunpadak iad mepukat pan pwaida? O da pan kilel en mepukat pan wiaui?
8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
A kotin masani: Komail kalaka, pwe meamen de kotaue komail! Pwe me toto pan kodo ni ad ai o pan inda: Ngai i o ansau korendor! A komail der idauen ir ala.
9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
A komail lao rong duen mauin o muei sued, ender masak, pwe mepukat pan wiaui mas, a saikenta imwi.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
A kotin masani ong irail: Toun sap eu pan u ong eu sap, o wei eu pan u ong eu wei.
11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
O rerer laud en sap akan pan wiaui, o lek, o song en somau pan pwaida, o pil sansal kamasapwek kai, o kilel lapalap akan pan pwarada sang nanlang.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
A mon mepukat re pan saik komail edi, o kame komail, o panga komail la nan sinakoke kan o imateng pwen kalualang ren nanmarki o saumas akan pweki ad ai.
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
A mepukat pan wiaui ong komail, pwen kadede kin ia.
14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
Komail ari inauki ong pein komail nan mongiong omail, me komail sota pan patauki, me komail pan sapengki.
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
Pwe ngai me pan kalokaia komail, o kalolekongla, pwe me kailong kin komail, en sota kak kalikama, o so palian.
16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
A sam o in omail, o ri ol akan, o sau omail, o kompokepa kan pan panga komail la, o akai komail me re pan kamela.
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
O aramas karos pan kailong kin komail pweki ad ai.
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
A sota pit en mong omail pit pan lokidokila.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
Dore kila kanongama maur omail:
20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
A komail lao udial, me saunpei kan kapili pena Ierusalem, komail ap asaki, me a ola korendor.
21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
A me mimi Iudäa, ni ansau o, en tangdala nan nana; o me mi nan warong a, en pitila sang; o me mimi nan sap, ender purelang i.
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
Pwe i ansaun depuk, pwe karos, me intingidier, en pwaida.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
Suedi ong me lisean o me kadidi seri ni ran oko! Pwe kalokolok pan lapalapia nan sap et o ongiong ong aramas pukat.
24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
O re pan kame kila kodlas, o salilang wei karos, o Ierusalem pan tiak pasang ren men liki kan, lao ansau en men liki kan, pan lel.
25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
O kilel akan pan wiaui ni katipin, o saunipong, o usu kan, o aramas nan sappa pan masak o pan pingidar, o madau o iluk kan pan angiang ngil laudeda;
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
O aramas akan pan okila ar masak o auiaui me pan wiaui nan sappa; pwe kel en lang akan pan mokideda.
27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
Irail ap pan kilangada Nain aramas a kodido ni dapok ki roson o lingan kaualap.
28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
Mepukat lao pikikidi wiaui, komail ap sarada o kasinenda, pwe a leler omail kamaioda.
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
A kotin masani karaseras eu ong irail: Kilang tuka pik o tuka karos!
30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
Ni omail kilang me irail wiliada, komail kin asaki, me rak o me korendor.
31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
Iduen komail, komail lao kilang mepukat lao wiaui, komail asaki, me wein Kot korendor.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
Melel I indai ong komail, di wet sota pan imwila mon mepukat karos pan pwaida.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
Lan o sappa pan sorela, a ai masan akan sota pan poula.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
Komail ari kalaka pein komail, pwe mongiong omail de toutouki kaped en manga, o kamom sakau, o ngongongki maur et, o ran o ap madang lel dong komail.
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
Pwe likamata insar eu, a pan ko dong karos, me kin kakauson sappa.
36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
Komail ari masamasan o poden kapakap, pwe komail en war ong en piti sang mepukat karos, me pan wiaui, o en pat ong Nain aramas.
37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
Ni ran o a kotin kaukawewe nan im en kaudok o, a ni pong a kotieila kotikot pon dol o me adaneki Oliwe.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
O aramas karos sangkonai pokon dong i nan im en kaudok o, pwen rong i.
