Lukas 21
1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
Yesu nalola na bhalola abhalume abhanibhi bhanu bhaliga nibhata ebhiyanwa bhyebhwe mwibhikilo.
2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
Nalola mutumba gasi umwi mutaka natamo jichapa ebhili.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
Kulwejo naikati, “Nichimali enibhabhwila ati, omutumba gasi unu mutaka unu atamo bhyamfu okukila bhona.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
Bhanu bhasosha kubhwamfu bhwe bhinu bhinu bhalinabhyo. Nawe omutumba gasi, mubhukene bhwae, asosha jimpilya jona jinu aliga alinajo kubhulame bhwae.”
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
Omwanya ogundi anu bhaliga nibhaika ingulu ya liyekelu kutyo lichumilwe na mabhui go bhwana ne bhigwatwa, naika ati,
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
“Kubhinu omulola, jinsiku anu litasigalao ebhui ingulu ya libhui linu litalifumibhwa.”
7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
Kulwejo nibhamubhusha ati, nibhaikati, “Mwiigisha, jinu jilibhao lii? ne chibhalikisho chilibha kutiki ejo jilibha jakumila?”
8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
Yesu nasubhya naika ati, “Mwikenge mutaliyabhibhwa. Kulwokubha bamfu bhalija mwisina lyani nibhaika ati, 'Nanye oyo, no mwanya gwafogee. Mutabhalubhaga abho.
9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
Mukongwa obhulemo nainjogele mutaja kubhaya, kulwokubha ago kwiile okwamba okubhao, nawe obhutelo bhutalija ao nao.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
Niwo nabhabhwila ati, “Liyanga lilimuka nilija okulwana no bhukama bhwejabho, no bhukama ingulu yo bhukama obhundi.
11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
Galibhao amayalalo manene, na injala na malwae bhuli mbala. Galibhao amayano ne bhibhalikisho okusoka mulwile.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
Nawe ebhyo bhona bhichali kubhao bhalibhagwata nibhabhasila mumekofyanyisho na mumabhoelo, nokubhasila imbele ya bhakama na kubhakulu ku lwa lisina lyani.
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
Jinu jilibhegulila omwanya gwe likilisha lyemwe.
14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
Mukomele mumyoyo jemwe mwasiga kutangata kwiganilisha ejo kusubhya,
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
Kulwokubha any enibhayana amagambo go bhwengega ganu abhasokwa bhemwe bhatalitula kuyajana nemwe amwi kulema.
16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
Nawe emwe mulilemwa na bhebhusi bhemwe, na bhakobhe bhemwe, na bhasani bhemwe, na bhandi amwi yemwe mulitwa.
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
Bhuli munu alibhayata amwe kulwalisina lyani.
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
Nawe lutalio nolo lufwili lumwi leave kumitwe jemwe lunu lulibhula.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
Kulwokwikomesha kwemwe mulibhona okukisha emyoyo jemwe.
20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
Libha mwalola Yelusalemu nigusingilwa na bhasilikale, mumenye ati okusimagila kwagwo kweiliye.
21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
Mbe niwo bhanu bhali mu Yudea bhabhilimile mubhima, na bhanu bhali agati yo musi bhasokemo, mutasiga bhanu bhali mubhijiji okwingila.
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
Okubha ejo nijo jinsiku Jo kusubhya amasili, koleleki jinu jandikilwe jikumile jona.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
Jilibhabhona bhanu bhalibhagwata na jinda na bhanu bhalibha nibhanenya munsiku ejo! kulwokubha Jilibhabhona nyanko Nene kuchalo, na lisungu ku bhanu abho.
24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
Bhaligwa no kwitwa ne bhigwato na bhaligegwa kubha bhagaya mumayanga gona, na Yelusalemu guli tajililwa na bhanu bhamaanga, okukinga anu abhanu bha maanga gulikumila.
25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
Bhilibhao ebhibhalikishyo kwisubha, na kukwesi na kunyota. Na kuchalo kulibha na inyako ya maanga, nigafwa omwoyo okulubhana no bhulaka bhwa inyanja na makonjo.
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
Bhalibhao abhanu bhanu bhalikabha kwo bhubha ingulu ya ganu galibhao kuchalo. Kulwokubha amanaga ga mulwile galisingisibhwa.
27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
Niwo bhalimulola Omwana wa Adamu nejila mumele ali na managa na likushyo lyamfu.
28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
Nawe emisango ejo jilyamba okubhao, mwimelegulu, mwinamushe emitwe jemwe, kulwokubha okukisibhwa kwafogee yeyi.”
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
Yesu nabhabhwila echijejekanyo ati, “Mulole liti lyo mutini na mati gona.
30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
Mukalola gakasebhuka, omumenya ati woli anu olwanda luliayeyi.
31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
Mbe emwe ona nikutyo kutyo mukalola ejo nijibhao mumenye ati obhukama bhwa Nyamuanga bhuli yeyi.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
Chimali, enibhabhwila ati, liimbo linu litakulabhao, okukinga ejo jona jikumile.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
Olwile na Insi bhililabhao, nawe emisango jani jitalilabhao na katyali.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
Nawe mwiyangalile emwe abhene, koleleki emitima jemwe jisige ositoelwa no mutubho no bhutamiji, na jinyanko ja kuchalo ingulu yo bhulame bhunu.
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
Kulwokubha olusiku olwo lulija bila kumenya. Okubha ni kuti mutego. Kulwokubha bhuli bhaga kubhuli munu unu alikuchalo kunu.
36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
Nawe mubhe mwitengejee mwanya gwona, musabhwe koleleki mutule okwikomesha okwiluka ejo jona jilibhabhona, no kwimelegulu imbele yo Mwana wa Adamu.”
37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
Mumwisi aliga neiigisha mwiyekalu na mungeta aulukile anja, nagenda muchima cha Mijeyituni.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Abhanu bhona bhamujakoga katondo mulugulu koleleki bhamutegeleshe munda ya iyekalu.
