Lukas 21
1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
Jesu wakalanga wabona balumi bavubi kabalokubikka zipo munkomo yakubikkila mali.
2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
Wakabona umwi muka mufu ufwaba kalokubikka tunini tobile.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
Lino wakati, “Kasimpe ndamba obu kulindunywe, oyu muchete mukamufu wapa kwinda boonse.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
Boonse bapa zipo mukwindilila mukuvula kwazyo. Pesi mukamufu, kwinda buchete bwakwe, wabikka toonse twayelede kupona ato”.
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
Abamwi bakali kwambula achikombelo, yasamika mabwe mabotu azituuzyo, wakamba,
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
“kulizezi zintu nzimubwene, izuba liyosika nikuyochala katachikwe bbwe lilatala abbwe nyina liyochala kalitawidide ansi.”
7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
Bamumuzya bati, “Muyisi, ndilili niziyochitika zintu ezi?” Alubo nchiinzi chiyoba chitondezyo chakuti zintu ezi zyaamba kuchitika?”
8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
Jesu wakasandula, “Amuchenjele kuti muteenwi. Nkambo bayosika muzina lyangu kabati 'ndime oyoo'a 'chindi chaba afwifwi' mutakabatobeli.
9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
Mwakumvwa nkondo ampyompyongano mutakayowi, nkambo zintu ezi zyelede kuchitikana kusanguna, pele mamanino takayochitika kufwambana”.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
Mpawo wakati kulimbabo, “Chisi chiyolwana achisi nyina.
11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
Kuyooba mizuzumino mipati munyika, anzala mumasena asiyenesiyene azilwazi, kuyoba ziyosya azitondeezyo zipati zizwa kujulu.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
Pesi kakutanachitika ezi zintu, bayobikka manza abo alindinywe akumupenzya, bamwabe muzikombelo amuntolongo, akumweeta kunembo lyabami abendelezi nkambo kazina lyangu.
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
Kuyoba bukamboni kulindinywe.
14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
Nkambo kako amukanze mumyoyo yanu kuteezeezya makani ngimuyowamba,
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
nkambo ndime usikamupe majwi abusongo kuti boonse basinkondo nyokwe bakachilwe kukaka akukazya.
16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
Pele muyozipegwa atala abazyali, bakulana, nzubo, abenzuma alimwi bayobikwa bamwi bana mulufu.
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
Muyosulwa moonse nkambo kazina lyangu.
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
Pele takukoyooba kasusu kakumitwe yanu kayooloba.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
Kumakatazyo muyoobujana bumi bwanu.
20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
“Nimwakubona Jelusalema yazyungulukwa ampi, lino muyoziba kuti kusaalwa kwabo kwaba afwifwi.
21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
Lino abo bali muJudiya abachijile mumalundu, alubo bali mudolopo abazwe, abo alabo bali anze achisi tabelede kunjila mudolopo.
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
Nkambo aya mazuba akubwedzya chibi, kuti zintu zyoonse zilembedwe ziyoozuzikizigwe.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
Mawee kuli babo bamisi akulibabo banyonsya kumazuba ayo! Nkambo kuyoba mapenzi mapati munyika, ayendelana abantu aba.
24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
Bayojegwa apanga, bayootolwa baange kuzisi zyoonse a Jelusalemu uyoozunganisigwa abamasi kusikila chindi chabamasi chizulile.
25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
Kuyooba zitondeezyo kuzuba, akumwezi, amunyenyezi. Amunyika, nyika iyoba akakukatazigwa nkambo kakuvuuma kwamayuwe amulwizi.
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
Kuyoba bantu bayoomana nguzu akuyowa akuyeya zintu zitasikile nyika. Nkambo nguzu zyakujulu ziyozunganisigwa.
27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
Mpawo bayomubona Mwana mulombe wa Muntu kaboola mujoba munguzu amubulemu bupati.
28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
Pele zintu ezi zyakutalika kuchitika, amunyampuke akulungumika mitwe yanu, nkambo lwangunuko lwanu lwaba afwifwi”.
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
Jesu wakabambila muzikozyano, “Mulange mukuyu amasamu onse.
30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
Lino na asyuuka ndelema, anga mwabona lwanu akuziba mayinza aba afwifwi.
31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
Lino aboobo, na mwabona zintu ezi kazichitika, muyoziba kuti bwami bwaLeza bwaba afwifwi.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
Kasimpe ndamwambila obu nywe, olu lunyungu talukayindi mane zintu ezi zikachitike.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
Ijulu anyika ziyoyinda, pele ijwi lyangu talikoyomana pe.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
Pesi amuswilile lwanu, kuti myoyo yanu italemenwi akwindilizya kunywa akukolwa akulipenzya abuumi, azuba elyo talikoyomujana kufwambana pe
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
mbuli kakole. Nkambo chiyosikila kuli boonse bapona kubusyu bwanyika yoonse.
36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
Pesi amulibambile chindi choonse, mukombe kuti mube anguzu akuchija zintu ezi zitachitike, akwiima kunembo lya Mwana mulombe wa Muntu”.
37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
Lino kuzwa kuseni kusikila goko wakali kuyiisya muzikombelo, munsi wakali kuzwa anze akuyokkala kutegwa Oliveti.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Bantu boonse balikusika kuseni kuzomuswilizya mutempele.
