Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
Issi gallas Yesuusi Xoossa Keethan asaa tamaarssishininne Wonggelaa markkattishin, kahine halaqati, higge asttamaaretinne deriya cimati issife iyaakko yidi,
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
“Neeni hayssata aybi maatan oothiyako nuus oda. Ha maata new immiday oonee?” yaagidi oychchidosona.
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
I enttako, “Takka hinttena issibaa oychchana, ane taw zaarite.
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
Xammaqiya Yohaannisa xinqqatey Xoossafeyye asappe?” yaagis.
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
Entti woli giddon yaagidi zorettidosona: “Xoossafe giikko yaatin, ays ammanibeekketii?” yaagana.
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
“Asappe giikko, asay ubbay Yohaannisi nabe gideyssa ammaniyaa gisho nuna shuchchan caddana.”
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
Yaaniya gisho, “Awuppeeko nu erokko” yaagidi zaaridosona.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Yesuusi zaaridi, “Hiza, takka ay maatan hayssata oothiyako hinttew odikke” yaagis.
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
Hessafe guye, Yesuusi ha leemisuwa asaas yaagidi odis; “Issi asi woyne turaa tokkis. Goshshanchchotas kera immidi daro wode gam77idi yaanaw hara biitta bis.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
Woyne ayfiyaa maxiya wodey gakkin woyniya ayfiyaappe iyaw yeddana mela goshshanchchotakko ba aylliya kiittis. Shin goshshanchchoti he aylliya oykkidi wadhdhidi mela kushe yeddidosona.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
Kaallidikka hara aylliya kiittis. Qassi goshshanchchoti iya wadhdhidi, kawushshidi mela kushe yedidosona.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
Ha77ika zaaridi heedzantho aylliya kiittis. Goshshanchchoti iyakka madunxisidi woyniya turaa giddofe gaxa kessidi yeggidosona.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
“Woyniya goday, ‘Yaatin ta ay ootho? Ane qassi ta dosiya ta na7aa yeddana; ooni eri entti iya bonchchonna aggokona’ yaagis.
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
“Shin goshshanchchoti uraa na7aa be7ida wode, ‘Hayssi iya laatteyssa, haa yiite iya wodhana, yaatikko laatay nuus gidana’ yaagidi zorettidosona.
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
Woyniya giddofe gaxa kessidi wodhidosona. “Yaatin, woyniya goday he asata waatanee?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Yidi he goshshanchchota dhayssana, woyniya bessaa hara asatas immana. Asay hessa si7ida wode ‘Shinchchalle hessa melabaa ehoppo’ yaagidosona.
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
Yesuusi entta caddi xeellidi, “Yaatin ‘Gimbbe keexiya asati borida shuchchay, keethaas malanne minotethi immiya ubbaafe aadhdhiya shuchchi gidis’ geetettidi xaafettidayssa birshshethay aybe?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
He shuchchaa bolla kunddiya ubbay qoxettana, shuchchay iya bolla wodhdhiya ubbay liiqana” yaagis.
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
Higge asttamaaretinne kahine halaqati ha leemisoy odettiday entta bolla gideyssa eridi he wode iya oykkanaw koyidosona, shin asaas babbidosona.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
Hessa gisho, Yesuusa deriya haariya Roome kawuwa maatas aathi immanaw koyidi iya doonappe bala qaala naagoosona. Hessa polisanaw xillo daanidi cimmiya asata iyaakko kiittidosona.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
Kiitettidi bida asati, “Asttamaariyaw, neeni odeysinne tamaarsseyssi likke gideyssa, qassi Xoossaa ogiya tumatethan tamaarsseyssanne oonakka shaakkonnayssa nu eroos.
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Hanoshin, Roome kawuwas giira giiranaw bessi bessennee?” yaagidi iya oychchidosona.
23 Men han merket deres list og sa til dem:
Shin I entta wozanaa iitatethaa erida gisho,
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
“Ane tana issi santime bessite, Iya bolla de7iya misileynne sunthay oodebaye?” yaagis. Entti zaaridi, “Roome Kawuwa Qeesareyssa” yaagidosona.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
I zaaridi, “Yaatikko, Qeesareyssa Qeesares, Xoossayssa Xoossaas immite” yaagis.
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
Hessa gisho, I zaarida zaaruwan asaa sinthan bala demmanaw dandda7ibookkona. Iya zaaruwan malaalettidi si7i gidosona.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Hayqoppe denddoy baawa yaagiya Saduqaawetappe issoti issoti Yesuusakko yidi,
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
“Asttamaariyaw, issi asi machcho ekkidi na7a yelonna hayqqiko, iya ishay he maccasiw ekkidi nayta yelidi ba ishaas zerethi ashshana mela Musey xaafis.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
Hekko laappun ishati de7oosona. Koyroyssi machcho ekkidi na7a yelonna hayqqis.
30 Og den annen
Nam77anthoy iyo ekkidi na7a yelonna hayqqis.
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
Heedzanthoyka hessatho hanis. Laappunati ubbay hessada hanidi iyo ekkidosona, shin na7a yelonna hayqqidosona.
32 Til sist døde også kvinnen.
Wurssethan maccasiya hayqqasu.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Hiza, laappun addey iyo ekkida gisho hayqoppe denddiya wode iya oode machcho gidanee?” yaagidi oychchidosona.
Yesuusi zaaridi, “Asay ha wodiyan ekkoosonanne geloosona. (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
Shin hayqoppe denddidi yaana alamiyan daanaw besseyssati ekkokonanne gelokkona. (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
Entti kiitanchcho mela gidiya gisho sinthafe hayqqokona. Hayqoppe denddida gisho entti Xoossaa nayta.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
Musey Godaa, ‘Abrahaame Godaa, Yisaaqa Godaa, Yayqooba Godaa’ gidi tushiya giddon xuugettiya tama taarikiya xaafidayssan hayqqida asay denddeyssa bessees.
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
Ubbay iyaw de7on de7eyssata gidiya gisho I de7on de7eyssata Godaappe attin hayqqidayssata Goda gidenna” yaagidi zaaris.
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
Higge asttamaaretappe issoti issoti, “Asttamaariyaw, lo77obaa odadasa” yaagidosona.
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
Hessafe guye, hara oysho oychchanaw yayyidosona.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
Iyappe kaallidi Yesuusi enttako, “Asay Kiristtoosa waattidi Dawite na7a yaagonaa?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Ays giikko, Dawitey ba huu7en ba maxaafan, ‘Xoossay ta Godaakko ta ne morkketa ne tohoy yedhdhiyaso oothana gakkanaw taappe ushachchan baggan utta’ gis” yaagis.
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
“Hiza, Dawitey Kiristtoosa, ‘Godaa gidi xeegishe iyaw na7a waanidi gidi?’” yaagis.
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
Derey ubbay si7ishin ba tamaaretakko,
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
“Adussa ma7o ma77idi yuushshe doseyssatappe, giyan bonchcho sarotho, Ayhude Woosa Keethan bonchcho oyde, mokettiya sonkka bonchcho bessi koyaa higge asttamaaretappe naagettite.
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Entti am77eta keethaa kalloyoosona, xillo asi daanidi woosa adussoosona. Hessati ubbaafe aadhdhiya iita pirdda ekkana” yaagis.
