Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
And on one of those days as He was teaching the people in the temple and preaching the gospel, the chief priests and the scribes and elders came upon Him, saying,
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
Tell us by what authority thou dost these things? or who it is that gave thee this authority?
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
And He answered and said unto them, I will also ask you one question, tell me,
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
Was the baptism of John from heaven or from men?
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned among themselves, saying, If we say, From heaven, He will say, Why then did ye not believe him?
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
but if we say, Of men, the people will all stone us: for they are persuaded that John was a prophet.
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
And they answered, they did not know whence it was.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said unto them, Neither will I tell you by what authority I do these things.
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
Then He began to speak unto the people this parable, A certain man planted a vineyard, and let it out to husbandmen and travelled abroad for a considerable time,
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
and at the fruit-season he sent a servant to the husbandmen that they should give him of the fruit of the vineyard; but the husbandmen beat him and sent him away empty.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
And he sent another servant; and they beat him also and abused him, and sent him away empty.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
And he sent a third; and they wounded him also and drove him out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
Then said the lord of the vineyard, What shall I do? I will send my beloved son: perhaps when they see Him they will reverence Him.
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
But when the husbandmen saw Him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir, come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
So they cast him out of the vineyard and killed him. What therefore will the lord of the vineyard do unto them?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others. And when they heard this they said, God forbid.
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
And He looked upon them and said, What then is this, which is written, The stone which the builders refused, is become the head of the corner?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Whosoever falleth on that stone shall be bruised; but on whomsoever it falleth, it will crush him to pieces.
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
And the chief priests and the scribes would have laid hands on Him at that very time, but were afraid of the people: for they perceived that He had spoken this parable against them.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
And they watched Him and sent out spies, pretending to be righteous men, to lay hold of his words, that they might deliver Him up to the power and authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
And they asked Him, saying, Master, we know that thou speakest and teachest rightly, and acceptest not the person of any, but teachest the way of God in truth:
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
is it lawful for us to give tribute to Cesar, or not?
23 Men han merket deres list og sa til dem:
But He perceived their craftiness, and said unto them, Why do ye tempt me?
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
Shew me a penny: whose image and inscription hath it? and they answered, Cesar's.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
Then said He unto them, Render therefore unto Cesar the things that are Cesar's, and to God the things that are God's.
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
And they could not take hold of his word before the people: and they marvelled at his answer and said no more.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
And some of the Sadducees (who deny a resurrection) came to Him and asked Him,
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
saying, Moses enjoined us, if any man's brother die, having a wife, and he die childless, that his brother should take his wife, and raise up seed to his brother.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
Now there were seven brethren: and the first took a wife, and died childless; and the second took the wife, and he died childless;
30 Og den annen
and the third took her;
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
and in like manner all the seven.
32 Til sist døde også kvinnen.
And they died and left no children. Last of all the woman also died.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Therefore at the resurrection whose wife is she? for all the seven had her to wife.
And Jesus answering said unto them, The children of this world marry and are given in marriage. (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
But they who are counted worthy to obtain that world, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage: (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
for they can die no more, being like the angels: and they are the children of God as being the children of the resurrection.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
Now that the dead are raised, even Moses shewed at the bush; for he calleth the Lord, the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
And He is not the God of the dead, but of the living; for to Him they are all living.
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
And some of the scribes replied, Master, thou hast indeed said right.
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
And they dared not any more to ask Him any such question.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
And He said unto them, How do they say, that Christ is the son of David?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
when David himself saith in the book of Psalms, "The Lord said unto my Lord,
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool."
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
David therefore calleth Him Lord, and how is He then his son?
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
And He said to his disciples, in the audience of all the people,
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
Beware of the scribes, who affect to walk in long robes, and love salutations in public places, and the chief seats in the Synagogues, and uppermost places at feasts;
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who devour widows houses, and for a shew of religion make long prayers: these shall receive a heavier sentence.
