Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
Once when Jesus was teaching the people in the Temple, telling them the good news, some of the chief priests and religious teachers came with the elders.
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
They asked him, “Tell us: by whose authority are you doing what you do? Who gave you the right to do this?”
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
“Let me ask you a question too,” Jesus replied. “Tell me:
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
the baptism of John—was it from heaven, or was it just human?”
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
They talked about it among themselves: “If we say it was from heaven, he'll ask, ‘Then why didn't you believe him?’
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
And if we say it was just human, everybody will stone us for they're sure John was a prophet.”
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
So they answered, “We don't know where it came from.”
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Jesus replied, “Then I won't tell you by whose authority I do what I do.”
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
Then he began to tell the people a story: “Once there was a man who planted a vineyard, leased it to some farmers, and went to live in another country for a long while.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
At harvest time he sent a servant to the tenant farmers to collect his share of the crop, but the farmers beat the servant and sent him away with nothing.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
So the owner sent another servant, but they beat him too and treated him shamefully, and sent him away with nothing.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
So he sent a third servant, but they wounded him and threw him out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
The owner of the vineyard asked himself, ‘What shall I do? I know, I'll send my son whom I love. Perhaps they will respect him.’
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
But when they saw him coming, the farmers said to themselves, ‘This is the owner's heir. Let's kill him! That way we can take his inheritance.’
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
They threw him out of the vineyard and killed him. Now what will the owner of the vineyard do to them?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
He will come and kill these farmers and let others have the vineyard.” When they heard the story, they said, “May this never happen!”
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
But Jesus looked at them and said, “Then why is it written in the Scriptures, ‘The stone the builders rejected has now become the chief cornerstone’?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Anyone who falls on that stone will be broken in pieces; anyone it falls upon will be crushed.”
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
Immediately the religious teachers and the chief priests wanted to arrest him because they realized that the story Jesus told was aimed at them, but they were afraid of what the people would do.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
Watching for an opportunity they sent spies who pretended to be sincere. They tried to catch Jesus out in something he said so they could hand him over to the power and authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
They said, “Teacher, we know that you speak and teach what is good and right, and that you're not swayed by the opinions of others. You truly teach the way of God.
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
So should we pay taxes to Caesar or not?”
23 Men han merket deres list og sa til dem:
But Jesus saw through their trickery, and said to them,
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
“Show me a coin—a denarius. Whose image and inscription is on it?” “Caesar's,” they answered.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
“Then give back to Caesar what belongs to Caesar, and give back to God what belongs to God,” he told them.
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
They weren't able to trap him by what he told the people. They were stunned at his reply, and fell silent.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Then some of the Sadducees, who deny the resurrection, came to Jesus with this question:
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
“Teacher,” they began, “Moses gave us a law that if a married man dies leaving a wife without children, then his brother should marry the widow and have children for his dead brother.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
Once there were seven brothers. The first had a wife, and died without having children.
30 Og den annen
The second
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
and then the third brother also married her. In the end all seven brothers married her, and then died without having children.
32 Til sist døde også kvinnen.
Finally the wife died too.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Now whose wife will she be in the resurrection, since all seven brothers had married her?”
“Here in this age people marry and are given in marriage,” Jesus explained. (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
“But those who are considered worthy to share in the age to come and the resurrection from the dead don't marry or are given in marriage. (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
They can't die any longer; they're like the angels and are children of God since they're children of the resurrection.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
But on the question of whether the dead are raised, even Moses proved this when he wrote about the burning bush, when he calls the Lord, ‘the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.’
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
He is not the God of the dead, but of the living, for to him they all are alive.”
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
Some of the religious teachers responded, “That was a good answer, Teacher.”
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
After this no one dared to ask him any more questions.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
Then Jesus asked them, “Why is it said that Christ is the son of David?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
For David himself says in the book of Psalms: The Lord said to my Lord, ‘Sit at my right hand
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I make all your enemies a footstool for your feet.’
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
David calls him ‘Lord,’ so how can he be David's son?”
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
While everyone was paying attention, he said to his disciples,
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
“Watch out for religious leaders who like to go around in long robes, and love to be greeted with respect in the markets, and to have the best seats in the synagogues and places of honor at banquets.
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
They cheat widows out of what they own, and cover up the kind of people they really are with long-winded prayers. They will receive severe condemnation in the judgment.”
