Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
Emdi shu künlerde, [Rim impératori] Qeyser Awghustustin barliq xelqtin baj élish üchün ularning royxéti tizimlansun dep perman chüshti.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Tunji qétimliq bu nopus tizimlash Kiriniyus Suriye ölkisini idare qilip turghan waqtida élip bérilghanidi.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
Shuning bilen hemme adem nopusqa tizimlinish üchün öz yurtlirigha qaytish kérek boldi.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Yüsüpmu Dawut [padishahning] jemetidin bolghachqa, shundaqla uning biwasite ewladi bolghachqa, Galiliye ölkisidiki Nasaret shehiridin ayrilip, Yehudiye ölkisidiki, Dawutning yurti Beyt-Lehem dégen sheherge ketti.
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
Nopusqa tizimlinish üchün layiqi, bolghusi ayali Meryemmu bille bardi. Meryem hamilidar bolup, qorsiqi xélila yoghinap qalghanidi.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
We shundaq boldiki, ular Beyt-Lehemde turghan waqtida Meryemning tughutining ay-küni toshup qaldi.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Biraq sarayda ulargha orun bolmighachqa, Meryem shu yerde tunji oghlini tughqanda uni zakilap, éghildiki oqurgha yatquzdi.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Shu yerning etrapidiki bezi padichilar dalada turatti; ular kéchiche tünep, padisigha qaraytti.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
We mana, Perwerdigarning bir perishtisi ularning aldida turatti; Perwerdigarning parlaq sheripi ularning etrapini yorutuwetti. Ular intayin bek qorqup ketti.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
Biraq perishte ulargha: — Qorqmanglar! Chünki mana, pütün xelqqe xushalliq bolidighan bir xush xewerni silerge élan qilimen.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Chünki bügün Dawutning shehiride siler üchün bir Qutquzghuchi tughuldi. U — Reb Mesihdur!
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
[Uni] tépishinglar [üchün] shu alamet boliduki, bowaqni zakilan’ghan halda bir oqurda yatqan pétide tapisiler, — dédi.
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Birdinla, perishtining etrapida zor bir top samawi qoshundikiler peyda bolup, Xudani medhiyilep:
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
«Ershielada Xudagha shan-sherepler bolghay! Yer yüzide bolsa u söyünidighan bendilirige aram-xatirjemlik bolsun!» déyishti.
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Perishtiler ulardin ayrilip asman’gha chiqip kétiwidi, padichilar bir-birige: — Beyt-Lehemge yol élip, Perwerdigar bizge uqturghan, emelge ashurghan bu ishni körüp kéleyli, — déyishti.
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
Shuning bilen ular aldirap sheherge bérip, Meryem bilen Yüsüpni we oqurda yatqan bowaqni izdep tapti.
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
Padichilar [bowaqni] körgendin kéyin, özlirige uning heqqide éytilghan sözlerni keng tarqitiwetti.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
Buni anglighanlarning hemmisi padichilarning dégenlirige intayin heyran qélishti.
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
Meryem bolsa bu ishlarning hemmisini könglige püküp, chongqur oylinip yüretti.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
Padichilar körgen we anglighanlirining hemmisi üchün Xudani ulughlap, medhiye oqushqan péti qaytishti; barliq ishlar del ulargha xewerlendürülgendek bolup chiqqanidi.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
Bowaqni xetne qilish waqti, yeni sekkizinchi küni toshqanda, uninggha Eysa dep isim qoyuldi. Perishte bu isimni u téxi anisining baliyatqusida apiride bolmayla qoyghanidi.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
Emdi Musa [peyghemberge] chüshürülgen qanun boyiche Yüsüp bilen Meryemning paklinish waqti toshqanda ular balini Perwerdigargha atap tapshurush üchün Yérusalémgha élip bardi
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
(Perwerdigarning Tewrat qanunida: «Barliq tunji oghul Perwerdigargha muqeddes mensup atilishi kérek» dep yézilghinidek)
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
we shundaqla Perwerdigarning Tewrat qanunida déyilgini boyiche, bir jüp paxtek yaki ikki kepter bachkisini qurbanliqqa sunush kérek idi.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
We mana shu chaghlarda, Yérusalémda Siméon isimlik bir kishi turatti. U hem heqqaniy we ixlasmen adem bolup, «Israilgha Teselli Bergüchi»ni intizarliq bilen kütkenidi. Muqeddes Roh uning wujudigha yar idi.
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
U Muqeddes Rohtin kelgen wehiydin özining Perwerdigarning Mesihini körmigüche ölüm körmeydighanliqini bilgenidi.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
U Muqeddes Rohning bashlishi bilen ibadetxanining [hoylilirigha] kirdi; ata-anisi Tewratta békitilgen adetni béjirish üchün bowaq Eysani kötürüp kirgende,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
Siméon bowaqni quchiqigha élip, Xudagha teshekkür-medhiye oqup mundaq dédi: —
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
«Emdi, i Igem, hazir sözüng boyiche qulungning bu alemdin xatirjemlik bilen kétishige yol qoyghaysen;
30 for mine øine har sett din frelse,
Chünki öz közüm Séning nijatingni kördi,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
Uni barliq xelqler aldida hazirlighansen;
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
U ellerge wehiy bolidighan nur, We xelqing Israilning shan-sheripidur!»
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
Balining ata-anisi bala heqqide éytilghanlirigha intayin heyran qélishti.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Siméon ulargha bext tilep, apisi Meryemge mundaq dédi: — Mana! Bu bala Israildiki nurghun kishilerning yiqilishi we nurghun kishilerning kötürülüshi üchün teyinlendi, shundaqla kishiler qarshi chiqip haqaretleydighan, [Xudaning] bésharetlik alamiti bolidu.
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
Shuning bilen nurghun kishilerning könglidiki gherezliri ashkarilinidu — we bir qilichmu séning könglüngge sanjilidu!
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
Shu yerde Ashir qebilisidin bolghan Fanuilning qizi Anna isimlik xéli yashan’ghan bir ayal peyghembermu bar idi. U qiz waqtida erge tegkendin kéyin uning bilen yette yil bille yashap,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
andin seksen töt yil tul turghan idi. U ibadetxana hoyliliridin chiqmay, kéche-kündüz roza tutushlar we dualar bilen Xudagha ibadet qilatti.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
U del shu peytte yétip kélip Perwerdigargha teshekkür éytti, hemde Yérusalémda nijat-hörlükni kütüwatqan barliq xalayiqqa bala toghrisida söz qildi.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
[Yüsüp] bilen [Meryem] Tewratta békitilgen barliq ishlarni ada qilghandin kéyin, Galiliyege, öz shehiri Nasaretke qaytti.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
Bala bolsa ösüp, dana-aqilanilik bilen tolup, rohta küchlendürüldi, Xudaning méhir-shepqitimu uning üstide idi.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Uning ata-anisi her yili «ötüp kétish héyti»da Yérusalémgha baratti.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
Eysa on ikki yashqa kirgen yili, ular uni élip, héytning aditi boyiche yene chiqip bardi.
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
Héyt künlirini ötküzgendin kéyin, ular öyige qarap kétiwatqanda, bala Eysa Yérusalémda qaldi. Ata-anisining bu ishtin xewiri yoq idi,
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
belki uni seperdash-hemrahliri bilen bille kéliwatidu, dep oylap, bir kün yol yürdi. Andin ular uni uruq-tughqanlari we dost-buraderliri arisidin izdeshke bashlidi;
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
izdep tapalmay, ular keynige yénip Yérusalémgha bérip yene izdidi.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
We shundaq boldiki, üchinchi küni ular uni ibadetxana hoylisida Tewrat ustazlirining arisida olturup, ularning telimlirini anglawatqan hem ulardin soal sorawatqanning üstide tapti.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
Uning sözlirini anglighanlarning hemmisi uning chüshenchisige we bergen jawablirigha intayin heyran qélishti.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
Ata-anisi uni körüp nahayiti heyranuhes bolushti, uning anisi uninggha: — Way balam! Némishqa bizge shundaq muamile qilding? Atang ikkimiz parakende bolup séni izdep kelduq! — dédi.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
U ulargha: — Némishqa méni izdidinglar? Ejeba, méning Atamning ishlirida bolushum kéreklikimni bilmemtinglar? — dédi.
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
Lékin ular uning ulargha éytqinini chüshenmidi.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Andin u ular bilen Nasaretke qaytti we ularning gépige izchil boysunatti. Lékin anisi bu ishlarning hemmisini könglige püküp qoydi.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
Shundaq qilip, Eysa aqilanilik-danaliqta we qamette yétilip, Xuda we kishiler aldida barghanséri söyülmekte idi.
