Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
이때에 가이사 아구스도가 영을 내려 천하로 다 호적하라 하였으니
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
이 호적은 구레뇨가 수리아 총독 되었을때에 첫번 한 것이라
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
모든 사람이 호적하러 각각 고향으로 돌아가매
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
요셉도 다윗의 집 족속인고로 갈릴리 나사렛 동네에서 유대를 향하여 베들레헴이라 하는 다윗의 동네로
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
그 정혼한 마리아아 함께 호적하러 올라가니 마리아가 이미 잉태되었더라
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
거기 있을 그 때에 해산할 날이 차서
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
맏아들을 낳아 강보로 싸서 구유에 뉘었으니 이는 사관에 있을 곳이 없음이러라
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
그 지경에 목자들이 밖에서 밤에 자기 양떼를 지키더니
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
주의 사자가 곁에 서고 주의 영광이 저희를 두루 비취매 크게 무서워 하는지라
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
천사가 이르되 `무서워 말라 보라 내가 온 백성에게 미칠 큰 기쁨의 좋은 소식을 너희에게 전하노라
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
오늘날 다윗의 동네에 너희를 위하여 구주가 나셨으니 곧 그리스도 주시니라
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
너희가 가서 강보에 싸여 구유에 누인 아기를 보리니 이것이 너희에게 표적이니라' 하더니
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
홀연히 허다한 천군이 그 천사와 함께 있어 하나님을 찬송하여 가로되
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
`지극히 높은 곳에서는 하나님께 영광이요 땅에서는 기뻐하심을 입은 사람들 중에 평화로다' 하니라
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
천사들이 떠나 하늘로 올라가니 목자가 서로 말하되 `이제 베들레헴까지 가서 주께서 우리에게 알리신 바 이 이루어진 일을 보자' 하고
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
빨리 가서 마리아와 요셉과 구유에 누인 아기를 찾아서
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
보고 천사가 자기들에게 이 아기에 대하여 말한 것을 고하니
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
듣는 자가 다 목자의 말하는 일을 기이히 여기되
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
마리아는 이 모든 말을 마음에 지키어 생각하니라
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
목자가 자기들에게 이르던 바와 같이 듣고 본 그 모든 것을 인하여 하나님께 영광을 돌리고 찬송하며 돌아가니라
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
할례할 팔일이 되매 그 이름을 예수라 하니 곧 수태하기 전에 천사의 일컬은 바러라
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
모세의 법대로 결례의 날이 차매 아기를 데리고 예루살렘에 올라가니
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
이는 주의 율법에 쓴 바 첫 태에 처음 난 남자마다 주의 거룩한 자라 하리라 한 대로 아기를 주께 드리고
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
또 주의 율법에 말씀하신 대로 비둘기 한 쌍이나 혹 어린 반구 둘로 제사하려 함이더라
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
예루살렘에 시므온이라 하는 사람이 있으니 이 사람이 의롭고 경건하여 이스라엘의 위로를 기다리는 자라 성령이 그 위에 계시더라
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
저가 주의 그리스도를 보기 전에 죽지 아니하리라 하는 성령의 지시를 받았더니
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
성령의 감동으로 성전에 들어가매 마침 부모가 율법의 전례대로 행하고자 하여 그 아기 예수를 데리고 오는지라
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
시므온이 아기를 안고 하나님을 찬송하여 가로되
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
`주재여 이제는 말씀하신 대로 종을 평안히 놓아 주시는도다
30 for mine øine har sett din frelse,
내 눈이 주의 구원을 보았사오니
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
이는 만민 앞에 예비하신 것이요
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
이방을 비추는 빛이요 주의 백성 이스라엘의 영광이니이다' 하니
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
그 부모가 그 아기에 대한 말들을 기이히 여기더라
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
시므온이 저희에게 축복하고 그 모친 마리아에게 일러 가로되 `보라 이 아이는 이스라엘 중 많은 사람의 패하고 흥함을 위하여 비방을 받는 표적되기 위하여 세움을 입었고
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
또 칼이 네 마음을 찌르듯 하리라 이는 여러 사람의 마음의 생각을 드러내려 함이니라' 하더라
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
또 아셀 지파 바누엘의 딸 안나라 하는 선지자가 있어 나이 매우 늙었더라 그가 출가한 후 일곱 해 동안 남편과 함께 살다가
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
과부 된 지 팔십사년이라 이 사람이 성전을 떠나지 아니하고 주야에 금식하며 기도함으로 섬기더니
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
마침 이 때에 나아와서 하나님께 감사하고 예루살렘의 구속됨을 바라는 모든 사람에게 이 아기에 대하여 말하니라
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
주의 율법을 좇아 모든 일을 필하고 갈릴리로 돌아가 본 동네 나사렛에 이르니라
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
아기가 자라며 강하여지고 지혜가 충족하며 하나님의 은혜가 그 위에 있더라
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
그 부모가 해마다 유월절을 당하면 예루살렘으로 가더니
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
예수께서 열 두 살 될 때에 저희가 이 절기의 전례를 좇아 올라 갔다가
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
그 날들을 마치고 돌아갈 때에 아이 예수는 예루살렘에 머무셨더라 그 부모는 이를 알지 못하고
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
동행 중에 있는 줄로 생각하고 하룻길을 간 후 친족과 아는 자 중에서 찾되
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
만나지 못하매 찾으면서 예루살렘에 돌아갔더니
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
사흘 후에 성전에서 만난즉 그가 선생들 중에 앉으사 저희에게 듣기도 하시며 묻기도 하시니
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
듣는 자가 다 그 지혜와 대답을 기이히 여기더라
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
그 부모가 보고 놀라며 그 모친은 가로되 `아이야 어찌하여 우리에게 이렇게 하였느냐? 보라 네 아버지와 내가 근심하여 너를 찾았노라'
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
예수께서 가라사대 `어찌하여 나를 찾으셨나이까? 내가 내 아버지 집에 있어야 될 줄을 알지 못하셨나이까?' 하시니
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
양친이 그 하신 말씀을 깨닫지 못하더라
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
예수께서 한가지로 내려가사 나사렛에 이르러 순종하여 받드시더라 그 모친은 이 모든 말을 마음에 두니라
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
예수는 그 지혜와 그 키가 자라가며 하나님과 사람에게 더 사랑스러워 가시더라
