< Lukas 2 >

1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
Now in those days, it came about that Caesar Augustus sent out a decree ordering that a census be taken of all the people living in the world.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
This was the first census made while Quirinius was governor of Syria.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
So everyone went to his own city to be registered for the census.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Joseph also went up from Galilee, from the city of Nazareth, to Judea, to the city of David which is called Bethlehem, because he was of the house and family line of David.
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
He went there to register along with Mary, who was engaged to him and was pregnant.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
Now it came about that while they were there, the time came for her to deliver her baby.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
She gave birth to a son, her firstborn child, and she wrapped him in long strips of cloth and laid him in a manger, because there was no room for them in the inn.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
There were shepherds in that region who were staying in the fields, guarding their flock at night.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
An angel of the Lord appeared to them, and the glory of the Lord shone around them, and they were filled with great fear.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
Then the angel said to them, “Do not be afraid, because I bring you the good news that will bring great joy to all the people.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Today a savior was born for you in the city of David! He is Christ the Lord!
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
This is the sign that will be given to you: You will find a baby wrapped in strips of cloth and lying in a manger.”
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Suddenly there was together with the angel a great, heavenly army praising God and saying,
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
“Glory to God in the highest, and may there be peace on earth among people with whom he is pleased.”
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
It came about that when the angels had gone away from them into heaven, the shepherds said to each other, “Let us now go to Bethlehem, and see this thing that has happened, which the Lord has made known to us.”
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
They hurried there and found Mary and Joseph, and saw the baby lying in the manger.
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
After they had seen him, they made known what had been said to them about this child.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
All who heard it were amazed at what was spoken to them by the shepherds.
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
But Mary kept thinking about all the things she had heard, treasuring them in her heart.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
The shepherds returned, glorifying and praising God for everything that they had heard and seen, just as it had been spoken to them.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
When it was the end of the eighth day, when he was circumcised, he was named Jesus, the name he had been given by the angel before he was conceived in the womb.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
When the required number of days for their purification had passed, according to the law of Moses, Joseph and Mary brought him up to the temple in Jerusalem to present him to the Lord.
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
As it is written in the law of the Lord, “Every male who opens the womb will be set apart to the Lord.”
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
So they offered a sacrifice according to what was said in the law of the Lord, “a pair of doves or two young pigeons.”
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
Behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon, and this man was righteous and devout. He was looking for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him.
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
It had been revealed to him by the Holy Spirit that he would not see death before he had seen the Lord's Christ.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
Led by the Spirit, Simeon came into the temple. When the parents brought in the infant Jesus, to do for him according to the custom of the law,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
he took him into his arms and praised God and he said,
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
“Now let your servant depart in peace, Lord, according to your word.
30 for mine øine har sett din frelse,
For my eyes have seen your salvation,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
which you have prepared in the presence of all peoples:
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
A light for revelation to the Gentiles and glory to your people Israel.”
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
His father and mother were amazed at what was said about him.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Simeon blessed them and said to Mary his mother, “Behold, this child is appointed for the downfall and rising up of many people in Israel and for a sign that is rejected—
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
and a sword will pierce your own soul—so that the thoughts of many hearts may be revealed.”
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
A prophetess named Anna was there. She was the daughter of Phanuel from the tribe of Asher. She was very old. She had lived with her husband for seven years after her virginity,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
and was a widow for eighty-four years. She never left the temple but was serving with fastings and prayers, night and day.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
At that very hour she came near to them and began giving thanks to God and she spoke about the child to everyone who had been waiting for the redemption of Jerusalem.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
When they had finished everything they were required to do according to the law of the Lord, they returned to Galilee, to their own town of Nazareth.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
The child grew and became strong, increasing in wisdom, and the grace of God was upon him.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
His parents went every year to Jerusalem for the Festival of the Passover.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
When he was twelve years old, they again went up at the customary time for the feast.
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
After they had stayed the full number of days for the feast, they began to return home. But the boy Jesus stayed behind in Jerusalem and his parents did not know it.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
They assumed that he was with the group that was traveling with them, so they traveled a day's journey. Then they started looking for him among their relatives and friends.
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
When they did not find him, they returned to Jerusalem and started looking for him there.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
It came about that after three days, they found him in the temple, sitting in the middle of the teachers, listening to them and asking them questions.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
All who heard him were amazed at his understanding and his answers.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
When they saw him, they were astonished. His mother said to him, “Son, why have you treated us this way? Listen, your father and I have been anxiously searching for you.”
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
He said to them, “Why were you searching for me? Did you not know that I had to be about my Father's business?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
But they did not understand what he meant by those words.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Then he went back home with them to Nazareth and was obedient to them. His mother treasured all these things in her heart.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
But Jesus continued to grow in wisdom and stature, and increased in favor with God and people.

< Lukas 2 >