Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
In those days Augustus Caesar issued an edict for a census of the whole inhabited world.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
This was the first census, When Quirinius was governor of Syria.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
And every one went to be registered, each to the town to which he belonged.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
And Joseph also went up from Galilee, out of the city if Nazareth, into Judea, to David’s town of Bethlehem, because he was of the house and family of David.
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
He went to be registered along with Mary, who was espoused to him, and was pregnant.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
But while they were there the days were fulfilled for her delivery.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
And she gave birth to her firstborn son; and she wrapped him in swaddling clothes, and laid him in a manger because there was no room for them in the inn.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
And there were in the same country shepherds abiding in the fields, keeping watch over their flocks by night.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
When suddenly an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone round them; and they feared with a great fear. The angel said to them.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
"Have no fear, for behold, I bring you good tidings of great joy, which shall be for all the people.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
"For unto you born this day in there is born in David’s town a Saviour, who is the Anointed Lord.
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
"And this is a sign to you; You shall find the babe wrapped in swaddling-clothes lying in a manger."
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
And suddenly there was with the angel a multitude of the Heavenly army praising God and saying,
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
"Glory to God in the highest, And in earth peace among men who please him"
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Now when the angels had left them, and gone away to heaven, the shepherds said to one to another, "Let us go now even to Bethlehem, and see this saying which has come to pass, which the Lord has made known to us."
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
so they made haste, and came and found Mary and Joseph, and the babe lying in the manger.
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
When they had seen, they made known about the words which had been spoken to them concerning the child.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
And all who heard it were astonished at the things which were told to them by the shepherds.
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
But Mary treasured up all those words, Often pondering on on them in her heart.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
And the shepherds returned, glorifying God and praising him for all those things that they had seen and heard, even as it was told to them.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
When eight days had passed, and the time had come to circumcise him, he was called Jesus, the name given him by the angel before his conception in the womb.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
And when the days for purification according to the law of Moses had passed, they took him up to Jerusalem, to present him to the Lord,
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
as it is written in the law of Moses, Every firstborn male shall be called holy to the Lord.
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
And they also offered a sacrifice as commanded in the Law of the Lord A pair of turtle-doves or two young pigeons.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
Now there was in Jerusalem a man whose name was Simeon. He was righteous and devout, and was waiting for the consolation of Israel. The Holy Spirit was upon him.
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
Now it has been revealed to him by the Holy Spirit that he should not see death, before he had seen the Lord’s Christ.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
And he came into the Temple, led by the Spirit. and when his parents brought in the child Jesus, to do for him according to the custom of the law,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
he took him up in his arms and blessed God and said,
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
"Now lettest thou thy slave depart, O Master; according to thy word in peace,
30 for mine øine har sett din frelse,
"Because my eyes had seen the salvation,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
"Which thou hast prepared before the face of all peoples;
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
"A light for the unveiling of the Gentiles And the glory of thy people Israel."
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
And while his father and mother were marveling at the words that were spoken concerning him, Simeon blessed them and said to Mary, his mother.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
"Behold this child is set for the falling and rising up of many in Israel, and for a sign which is spoken against.
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
Yea, and a sword shall pierce through your own soul also, that the thoughts out of many hearts may be revealed."
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
There was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher. She was advanced in age, having lived with her husband seven years, after her girlhood,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
and then being a widow even for fourscore and four years. She departed not from the temple, but worshiped with the fasting and prayer, night and day.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
She came up at that very hour, and gave thanks to God, and spoke of the child to all who were looking for the redemption of Jerusalem.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
As soon as all that the law required had been done, they returned to Galilee to their own town, Nazareth.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
And the child grew and became strong, becoming full of wisdom, and the grace of God was upon him.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Now his parents were accustomed to go up to Jerusalem every year at the feast of the Passover.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
And when he was twelve years old they went up, as was customary, at the time of the feast
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
After spending the full number of days they started home, but the boy Jesus remained behind in Jerusalem. Joseph and his mother did not know this,
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
but supposed that he was in the company, and went a days journey. Then they hunted for him among his kinsfolk and acquaintance;
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
and when they did not find him they returned to Jerusalem, making anxious inquiry for him.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
On the third day they found him sitting in the Temple, among the Rabbis, both listening to them and asking questions.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
All that heard him were amazed at his understanding and his answers.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
When they saw him they were astonished, and his mother said to him "Child, why have you treated us so? Behold your father and I have been looking for you in anguish."
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
He answered, "Why is it that you have been looking for me, did you not realize that I had to be in my Father’s house?"
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
But they did not understand the words that he spoke to them.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Then he went down with them, and came to Nazareth, and he was always obedient to them. But his mother kept treasuring up all these incidents in her hearts.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
And Jesus was ever advancing in wisdom and in status and in favor with God and man.
