Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
Lino mulayo mazuba, kwakasika akuti oyo siza Agasitasi wakatamuna mulumbe kulayilila kuti kubalwa kwachitwe kwabantu boonse bapona munyika.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
Oku kwakali kubalwa kutanzi kwakachitwa chiindi kkwiniliyasi nakali mwendelezyi wa Siliya.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
Aboobo muntu woonse wakiinka kudolopo lyakwe kuti akalembesye kubalwa
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Josefa alakwe wakinka atala kuzwa ku Galile, kuzwa kudolopo lya Nazaleta, kuya kuJudiy, kuya kudolopo lyaDavida, oyo utegwa Betelehema, nkaambo wakali wang'anda a lunyungu lwaDavida.
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
Wakayinka ooko kuti akalembesye aantomwe a Meli, ooyo ngwakatuminide alumwi wakali aatambu.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
Lino kwakasika kuti biyo nibakachiliko oko, ichindi chakasika chakwe kuti atumbuke mwana wakwe.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Wakatumbuka mwana mulombe, mwana mutanzi wakwe, alimwi wakamuputila mumalembo akasala malamfu alimwi wamulazika muchata, nkaambo tekwakalikwe busena bulabo munga'nda yabenzu.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Kwakaliwo bembeli mubusena obo bakalikukkala mumyuunda, kabalo kulinda butanga bwabo mansiku.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
Mungelo wamulami wakaboneka kuli mbabo, alimwi abulemu bwaMwami bwaka yubununwa alimbababo, alimwi bakazula akuyowa kupati.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
Mpawo mungelo wakamba wakati, “Mutayowinkambo ndamwetela makani mabotu ayo atazo yete kukondwa kupati kubantu boonse.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Sunu mufuli wazyalilwa ndinywe mudolopo lyaDavida nguKKilisto mwami!
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
Echi nchichitondezyo chitakapegwe kuli ndinywe. Mulojana mwana kaputilidwe mulembo likasalaalimwi kalede luchaata.”
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Mpawo mpawo kwakaliwo antomwe abangelo biingi loko bazwa kujulu, kulumbaizya Leza alimwi kabati,
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
“Bulemu kuli Leza usumpukide, alimwi ngakube luumuno munyika akati kabantu amwi amoyo ngwaboteledwe.” Amwi malembo achiindi achi Greeki alakupeleta kusiyenesiyene oko kubona kwaamba kwamabala abili akonzya kwaamba zilikumamanino amabala mache a muchala 14, yabili nkili njiyandisigwa. Kubona kwaamba nkoku.” chiyandisisyo chibotu kubantu kana akati kabantu alumwi awoyo we (LEZA) ngwabo teledwe
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Kwakaba kuti awo bangelo kabali bayinka kuzwa alimbabo kuya kujulu, bembeli bakati kuli umwi awumwi, “ngatwiinke lino ku Betelehema alimwi tukabone echi chintu chachitika, echo Mwami nchatuyubnwida.
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
Bakafwambanina nkuko alumwi bakujana Malia, Josefa, amwana oyo wakalede muchata
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
Kuzwawo abo nibakabamubona, bakazibisya ezyo zimbakali babuzigwa bo atala amwana.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
Boonse abo bakamvwa bakagamba kuli zezyo zyakambwa abembeli.
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
Pesi Maliya wakali kuyeya a makani ngakali wamvwa, wakalondolawo mumoyo wakwe.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
Bembeli bakabweda kabalumbaizya akutembawula Leza kuli zyoonse ezyo zibakamvwa akubona, mbuli mbubaka mbilwa.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
Elyo kwakiinda mazuba masanu aatatu, elyo nakabalulwa, wakuzikwa wategwa Jsu, izina ndyakapedwe amungelo musule katana mintwa mwida
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
Elyo ilangililwa mweelwe yamazuba akulisalazya kwabo nakiinda, mbuli mumulawo waMozesi, bo bakamweta kuchikombelo kuJelusalema kulomupeda kumwaami.
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
Mbuli mbukulembedwe mumulawu wamwami, “woonse mwana mulombe ujula ida ulo bikkwa kumbali kuMwami.”
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
Abobo bakapa chipaizyo mbuli ezyo zyakambidwe mumulawu wamwana, “inziba zibili nabana bankuilimba.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
Amubone kwakali mwalumi muJelusalema ula zina litegwa Simiyoni, alumwi oyo mwalumi wakali luleme a kulipeda. Wakali kalangilila kumbilizigwa kwabaIzilayeli, alubo muuya usalala wakala tala anguwe.
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
Zyakali zyayubununwa kuli nguwe amuya usalala kutitakozobona lufu katanakubona uNanikidwewaMwami.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
Kazulwidwa aMuuya, Simiyoni waka sika muchikombelo. Elyo bazyali bakanjizya mukati mwana Jeso, kulo muchitila mbuli chiyanza chabo chamulawo.
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
Wakamubweza mumaboko aakwe alimwi walumbaizya Leza, alimwi wakati,
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
“Lino leka mulandawako ayiinde mulumuno, mwami, mbuli ijwi lyako.
30 for mine øine har sett din frelse,
Nkaambo menso angu abona lufutuko lwako,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
olo mbwakambilwa abuliwo bwabantu boonse.
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
“Mumuni wachiyubunuzyo kuli bamasi alimwi bulemu kubantu bako izilayeli.”
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
Wisi abanyina, bakagambilwa aatala azintu zyakalikwaambulwa aatala amwana wabo.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Simiyoni wakabalongezya mpawo wakati kuli banyina, “Amulange mwana ooyu ulisalidwe kuti kube kuwa akusumpulwa kwabamwi bantu biingi muli Izirayeli achitondeezyo chikakidwe -
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
alimwi ipanga liyoyasa muuya wako - kuchitila kuti myoyo myiingi ikayubununwe.”
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
Musinsimi mwanakazi uutegwa Ana wakaliwo. Wakali mwana musimbi waFanuwelo kuzwa kumukowa wa Asha. Wakali wapona amulumi wakwe minyaka ili musanu ayibili kuzwa kubusimbi bwakwe.
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
Alimwi wakali mukamufu kwamwinyaka ili makumi musanu aatatu atune. Takwe nakazwide muchikombelo pesi wakali kubelekela kulyimya a kukomba mansiku, asikati.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
Kuli ndilelyo wola wakaswena afwifwi kuli mbabo almwi wakatalika kupa kulumba kuli Leza, alimwi wakambula alubo aatala amwana kubantu boonse abo bakali kulindila kufutulwa kwaJelusalema.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
Eelyo aabo boonse nibakamanisya nzibakeelede kuchitambuli mulawo wamwami, bakabweeda ku Galilii, kudolopo lyabo lya Nazaleta.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
Mwana wakakomena alimwi wakasima, kuyungizya mubusongo, alimwi luzyalo lwaleza lwakali aanguwe
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Bazyali bakwe bakali kwiinka munyaka umwi awumwi ku Jelusalema kupobwe lya kwindilila.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
Awo nakaba aminyaka kkumi ayibili, bakabweda lubo mbuli chiindi chachiyanza chabo kupobwe.
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
Nibakakkala mazuba azulide aa pobwe, bakabweda kumunzi. Pesi mulombe Jeso wakasyala ku Jelusalema alimwi bazyali bakwe tebakazipe.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
Bakayelela kuti wakali akabunga ako nkibakayobwenda aako, mpawo bo bakenda musinzo wazuba limwi. Mpawo bakasanguna kumulangula akati kanzubo zyabo abeenzinyina.
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
Eelyo nibakamubula, bakabweda ku Jelusalema alimwi bakatalika kumuyandula nkuko.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
Zyakachitika kuti musule lyamazuba aatatu bakasanguna kumuyandula mung'anda ya Leza, kakkede akati kabayisyi, kalokubaswilizya akubabuzya mibuzyo.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
Boonse bakamumvwa bakagamba kukumvwisisisya kwakwe akunsandulo zyakwe
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
Elyo nibakamubona bakakankabala. Banyina bakati kulinguwe, “Mwanaangu, nkambonzi nwatujata enzila eyi? Langa, wuso andime twalikukuyandula achakutankalinkana.”
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
Wakati kulimbabo, “Nkambonzi nimwalikundiyandula? Temwazi na kuti ndeelede kuba mungánda yandeende?”
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
Pesi bo tebakamvwisisya nzyakalikwamba awayo majwi.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Elyo wakabweda kumunzi kulimbabo kuNazaleta alimwi wakali kulibombya kuli mbabo. Banyina bakalondola zyoonse ezi mumoyo wabo.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
Pesi Jeso wakaya kunembo akukomena mubusongo a muchiimo, alimwi wakayungizya kuluzyalo kuli Leza aku bantu
