Lukas 19
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
Jesus entered and was passing through Jericho.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
Behold, there was a man there named Zacchaeus. He was a chief tax collector and was rich.
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
He was trying to see who Jesus was, but could not see over the crowd, because he was small in height.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
So he ran on ahead of the people and climbed up into a sycamore tree to see him, because Jesus was about to pass that way.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
When Jesus came to the place, he looked up and said to him, “Zacchaeus, come down quickly, for today I must stay at your house.”
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
So he hurried and came down and welcomed him joyfully.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
When everyone saw this, they all complained, saying, “He has gone in to visit a man who is a sinner.”
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
Zacchaeus stood and said to the Lord, “Look, Lord, the half of my goods I give to the poor, and if I have cheated anyone of anything, I will restore four times the amount.”
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
Jesus said to him, “Today salvation has come to this house, because he too is a son of Abraham.
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
For the Son of Man came to seek and to save the people who are lost.”
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
As they heard these things, he continued speaking and told a parable, because he was near to Jerusalem, and they thought that the kingdom of God was about to appear immediately.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
He said therefore, “A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and then to return.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
He called ten of his servants, and gave them ten minas, and said to them, 'Conduct business until I come back.'
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying, 'We will not have this man rule over us.'
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
It happened when he came back again, having received the kingdom, he commanded the servants to whom he had given the money to be called to him, that he might know what profit they had made by doing business.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
The first came before him, saying, 'Lord, your mina has made ten minas more.'
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
The nobleman said to him, 'Well done, good servant. Because you were faithful in very little, you will have authority over ten cities.'
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
The second came, saying, 'Your mina, lord, has made five minas.'
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
The nobleman said to him, 'You take charge over five cities.'
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
Another came, saying, 'Lord, here is your mina, which I kept safely in a cloth,
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
for I was afraid of you, because you are a demanding person. You take up what you did not put in, and you reap what you did not sow.'
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
The nobleman said to him, 'By your own words I will judge you, you wicked servant. You knew that I am a demanding person, that I take up what I did not put in, and that I reaped what I did not sow.
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
Then why did you not put my money in the bank, so that when I returned I would have collected it with interest?'
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
The nobleman said to them that stood by, 'Take away from him the mina, and give it to him that has the ten minas.'
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
They said to him, 'Lord, he has ten minas.'
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
'I say to you, that everyone who has will be given more, but from him that has not, even that which he has will be taken away.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
But these enemies of mine, those who did not want me to reign over them, bring them here and kill them before me.'”
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
When he had said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
It came about that when he came near to Bethphage and Bethany, to the hill that is called Olivet, he sent two of the disciples,
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
saying, “Go into the next village. As you enter, you will find a colt that has never been ridden. Untie it and bring it to me.
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
If anyone asks you, 'Why are you untying it?' say, 'The Lord has need of it.'”
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
Those who were sent went and found the colt just as Jesus had told them.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
As they were untying the colt, the owners said to them, “Why are you untying the colt?”
34 De sa: Herren har bruk for den.
They said, “The Lord has need of it.”
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
They brought it to Jesus, and they threw their cloaks upon the colt and set Jesus on it.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
As he went, they spread their cloaks on the road.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
As he was now approaching the place where the Mount of Olives descends, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen,
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
saying, “Blessed is the king who comes in the name of the Lord! Peace in heaven and glory in the highest!”
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
Some of the Pharisees in the multitude said to him, “Teacher, rebuke your disciples.”
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
Jesus answered and said, “I tell you, if these were silent, the stones would cry out.”
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
When Jesus approached the city, he wept over it,
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
saying, “If only you had known in this day, even you, the things which bring you peace! But now they are hidden from your eyes.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
For the days will come upon you when your enemies will build a barricade around you, and surround you, and press in on you from every side.
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
They will strike you down to the ground and your children with you. They will not leave one stone upon another, because you did not recognize it when God was trying to save you.”
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
Jesus entered the temple and began to cast out those who were selling,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
saying to them, “It is written, 'My house will be a house of prayer,' but you have made it a den of robbers.”
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
So Jesus was teaching daily in the temple. The chief priests and the scribes and the leaders of the people wanted to kill him,
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
but they could not find a way to do it, because all the people were listening to him intently.
