Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And he spoke a parable to them [to this end], that men ought always [to] pray, and not to faint;
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
Saying, There was in a city a judge, who feared not God, neither regarded man.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
And there was a widow in that city; and she came to him, saying, Avenge me of my adversary.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
Yet because this widow troubleth me, I will avenge her, lest by her continual coming she weary me.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And the Lord said, Hear what the unjust judge saith.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And will not God avenge his own elect, who cry day and night to him, though he beareth long with them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I tell you that he will avenge them speedily. Nevertheless, when the Son of man cometh, will he find faith on the earth?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
And he spoke this parable to certain who trusted in themselves that they were righteous, and despised others:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
Two men went up into the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a publican.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee stood and prayed thus with himself, God, I thank thee, that I am not as other men [are], extortioners, unjust, adulterers, or even as this publican.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice in the week, I give tithes of all that I possess.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
And the publican, standing afar off, would not lift up so much as [his] eyes to heaven, but smote upon his breast, saying, God be merciful to me a sinner.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I tell you, this man went down to his house justified [rather] than the other: for every one that exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they brought to him also infants, that he would touch them: but when [his] disciples saw [it], they rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus called them [to him], and said, Suffer little children to come to me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Verily I say to you, Whoever shall not receive the kingdom of God as a little child, shall in no wise enter into it.
And a certain ruler asked him, saying, Good Master, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
And Jesus said to him, Why callest thou me good? none [is] good, save one, [that is] God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Thou knowest the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Honor thy father and thy mother.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, All these have I kept from my youth.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Now when Jesus heard these things, he said to him, Yet lackest thou one thing: sell all that thou hast, and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
And when he heard this, he was very sorrowful: for he was very rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
And when Jesus saw that he was very sorrowful, he said, How hardly will they that have riches enter into the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
For it is easier for a camel to go through a needle's eye, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
And they that heard [it], said, Who then can be saved?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Then he said, The things which are impossible with men, are possible with God.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Then Peter said, Lo, we have left all, and followed thee.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
And he said to them, Verily I say to you, there is no man that hath left house, or parents, or brethren, or wife, or children for the sake of the kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Then he took the twelve, and said to them, Behold, we go up to Jerusalem, and all things that are written by the prophets concerning the Son of man shall be accomplished.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be delivered to the Gentiles, and will be mocked, and spitefully treated, and spitted on;
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
And they will scourge [him], and put him to death: and the third day he will rise again.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
And they understood none of these things: and this saying was hid from them, neither knew they the things which were spoken.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
And it came to pass, that as he had come nigh to Jericho, a certain blind man sat by the way side begging;
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
And hearing the multitude passing by, he asked what it meant.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
And they told him, that Jesus of Nazareth was passing by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he cried, saying, Jesus, [thou] son of David, have mercy on me.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And they who went before rebuked him, that he should hold his peace: but he cried so much the more, [Thou] son of David, have mercy on me.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
And Jesus stood and commanded him to be brought to him: and when he had come near, he asked him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
Saying, What wilt thou that I shall do to thee? And he said, Lord, that I may receive my sight.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him, Receive thy sight: thy faith hath saved thee.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God: and all the people, when they saw [it], gave praise to God.
