Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Jesus told his disciples a parable to show them that they should always pray and never despair.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
“There was,” he said, “in a certain town a judge, who had no fear of God nor regard for man.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
In the same town there was a widow who went to him again and again, and said ‘Grant me justice against my opponent.’
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
For a time the judge refused, but afterwards he said to himself ‘Although I am without fear of God or regard for man,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet, as this widow is so troublesome, I will grant her justice, to stop her from plaguing me with her endless visits.’”
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Then the Master added: “Listen to what this iniquitous judge says!
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And God — will not he see that his own People, who cry to him night and day, have justice done them — though he holds his hand?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
He will, I tell you, have justice done them, and that soon! Yet, when the Son of Man comes, will he find faith on earth?”
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Another time, speaking to people who were satisfied that they were religious, and who regarded every one else with scorn, Jesus told this parable —
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
“Two men went up into the Temple Courts to pray. One was a Pharisee and the other a tax-gatherer.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee stood forward and began praying to himself in this way — ‘O God, I thank thee that I am not like other men — thieves, rogues, adulterers — or even like this tax-gatherer.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice a week, and give a tenth of everything I get to God.’
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
Meanwhile the tax-gatherer stood at a distance, not venturing even ‘to raise his eyes to Heaven’; but he kept striking his breast and saying ‘O God, have mercy on me, a sinner.’
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
This man, I tell you, went home pardoned, rather than the other; for every one who exalts himself will be humbled, while every one who humbles himself shall be exalted.”
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Some of the people were bringing even their babies to Jesus, for him to touch them; but, when the disciples saw it, they began to find fault with those who had brought them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
Jesus, however, called the little children to him. “Let the little children come to me,” he said, “and do not hinder them; for it is to the childlike that the Kingdom of God belongs.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
I tell you, unless a man receives the Kingdom of God like a child, he will not enter it at all.”
And one of the Presidents asked Jesus this question — “Good Teacher, what must I do if I am to gain Immortal Life?” (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
“Why do you call me good?” answered Jesus. “No one is good but God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
You know the commandments — ‘Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not say what is false about others, Honour thy father and thy mother.’”
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
“I have observed all these,” he replied, “from childhood.”
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Hearing this, Jesus said to him: “There is one thing still lacking in you; sell everything that you have, and distribute to the poor, and you shall have wealth in Heaven; then come and follow me.”
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
But the man became greatly distressed on hearing this, for he was extremely rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Seeing this, Jesus said to his disciples: “How hard it is for men of wealth to enter the Kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier, indeed, for a camel to get through a needle’s eye than for a rich man to enter the Kingdom of God!”
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
“Then who can be saved?” asked those who heard this.
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
But Jesus said: “What is impossible with men is possible with God.”
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
“But we,” said Peter, “we left what belonged to us and followed you.”
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
“I tell you,” he answered, “that there is no one who has left house, or wife, or brothers, or parents, or children, on account of the Kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Gathering the Twelve round him, Jesus said to them: “Listen! We are going up to Jerusalem; and there everything that is written in the Prophets will be done to the Son of Man.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be given up to the Gentiles, mocked, insulted and spat upon;
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
they will scourge him, and then put him to death; and on the third day he will rise again.”
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
The Apostles did not comprehend any of this; his meaning was unintelligible to them, and they did not understand what he was saying.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
As Jesus was getting near Jericho, a blind man was sitting by the road-side, begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
Hearing a crowd going by, the man asked what was the matter;
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
and, when people told him that Jesus of Nazareth was passing,
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
he shouted out: “Jesus, Son of David, take pity on me!”
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Those who were in front kept telling him to be quiet, but he continued to call out the louder: “Son of David, take pity on me!”
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Then Jesus stopped and ordered the man to be brought to him. And, when he had come close up to him, Jesus asked him:
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
“What do you want me to do for you?” “Master,” he said, “I want to recover my sight.”
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said: “Recover your sight, your faith has delivered you.”
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Instantly he recovered his sight, and began to follow Jesus, praising God. And all the people, on seeing it, gave glory to God.
