< Lukas 18 >

1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And he spoke to them a similitude also, that men should pray at all times, and not become weary.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
There was a judge in a certain city, who feared not God, and regarded not men.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
And there was a certain widow in that city; and she came to him, and said: Vindicate me against my adversary.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And he would not, for a long time: but afterwards, he said to himself: Though I fear not God, and regard not men,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet, because this widow troubleth me, I will vindicate her; that she may not be always coming and troubling me.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And our Lord said: Hear what the unjust judge saith.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And will not God, much more, vindicate his chosen, who call upon him by day and by night; and have patience with them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I tell you, He will vindicate them speedily. Yet the Son of man will come; and will he find faith on the earth?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
And he spake this similitude, against certain persons, who had confidence in themselves that they were righteous, and despised every one.
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
Two men went up to the temple to pray; the one a Pharisee, and the other a publican.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
And the Pharisee stood by himself, and prayed thus: God, I thank thee that I have not been like the rest of men, rapacious, oppressive, and adulterous; nor like this publican.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
But I fast twice in a week, and tithe all I possess.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
And the publican stood afar off, and would not even lift his eyes to heaven, but smote upon his breast, and said: God, be merciful to me, a sinner.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you, that this man went down to his house justified, rather than the Pharisee. For every one that exalteth himself, will be humbled; and every one that humbleth himself, will be exalted.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they brought to him infants, that he might touch them: and his disciples saw them, and rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus called them, and said to them: Suffer little children to come to me, and forbid them not; for of those that are like them, of such is the kingdom of heaven.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Verily I say to you, That he who shall not receive the kingdom of God, as a little child, will not enter it.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
And one of the chiefs asked him, and said to him: Good Teacher, what shall I do, that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus said to him: Why callest thou me, good? For, there is none good, except one; God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Thou knowest the commandments: Thou shalt not kill; and thou shalt not commit adultery; and thou shalt not steal; and thou shalt not testify a false testimony; honor thy father and thy mother.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
He said to him: All these have I kept, from my childhood.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And when Jesus heard these words, he said to him: One thing is lacking to thee: go, sell all that thou hast, and give to the poor; and thou wilt have a treasure in heaven; and come after me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
And he, when he heard these words, was dejected; for he was very rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
And when Jesus saw that he was dejected, he said: How difficult it is, for those that have wealth to enter into the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier for a camel to enter the eye of a needle, than a rich man the kingdom of God.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
They who heard it, said to him: Who then can have life?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
And Jesus said: Those things which, with men, cannot be, with God, can be.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Simon Cephas said to him: Lo, we have left every thing, and come after thee.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
Jesus said to him: Verily I say to you: There is no man, who hath left houses, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the kingdom of God,
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
that shall not receive manifold in the present time, and, in the coming world, eternal life. (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
And Jesus took his twelve, and said to them: Behold, we are going up to Jerusalem; and all the things written in the prophets, concerning the Son of man, will be fulfilled.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be delivered over to the Gentiles; and they will mock him, and spit in his face;
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
and will scourge him, and will treat him with ignominy, and will kill him; and, the third day, he will arise.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
But not one of these things, did they understand; but this subject was hidden from them, and they knew not the things told to them.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
And as they came near to Jericho, a blind man was sitting by the side of the way, begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
And he heard the noise of the multitude that passed, and inquired what it was.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
They say to him: Jesus the Nazarean is passing by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he called out, and said: Jesus, Son of David, have mercy on me.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And they that went before Jesus rebuked him, that he might be silent. But he cried out the more, Son of David, have mercy on me.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
And Jesus stood, and commanded him to be called to him. And when he came to him, he asked him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
and said to him: What wilt thou, that I do for thee? And he said: My Lord, that I may see.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him: See thou; thy faith hath vivified thee.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he saw. And he followed after him, and glorified God. And all the people who beheld, gave glory to God.

< Lukas 18 >