Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
He was speaking then (and *ko*) a parable to them about it needing always to pray (they *no*) and not to lose heart
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
saying; A judge certain there was in a certain city God not fearing and man not respecting.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
A widow then there was in the city that and she was coming to him saying; do avenge me of the adversary of mine.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And not (he was desiring [to do] *N(k)O*) for a time. afterward however he said within himself; If even God not I fear (nor *N(k)O*) man respect,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
because yet it occasioning me trouble widow this I will avenge her, so that not to end coming she may exhaust me.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Said then the Lord; do hear what the judge unrighteous says;
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And God certainly not (may do *N(k)O*) the avenging of the elect of Him the [ones] crying out (to *k*) (to Him *N(k)O*) day and night, and (be patient *N(k)O*) in regard to them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I say to you that He will carry out the avenging of them with speed. Nevertheless the Son of Man having come surely not will He find faith on the earth?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
He spoke now also to some having trusted in themselves that they are righteous and (despising *NK(o)*) the others parable this.
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
Men two went up into the temple to pray, the one a Pharisee and the other a tax collector.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee having stood toward himself these things was praying; O God, I thank You that not I am (like *NK(o)*) the rest of the men — swindlers, unrighteous, adulterers — or even like this tax collector.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice in the week, I tithe all things as much as I gain.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
(and *ko*) (but *no*) the tax collector afar off having stood not was willing not even the eyes to lift up to heaven but was striking (into *k*) the breast (of him *NK(o)*) saying: O God, do be merciful to me to the sinner!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you; went down this one justified to the house of him (rather than *k*) (compared with *n(o)*) (that [one]. *N(k)O*) For everyone who is exalting himself will be humbled, the [one] however humbling himself will be exalted.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
They were bringing then to Him also the infants that them He may touch; having seen however the disciples (were rebuking *N(k)O*) them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus (called *N(k)O*) them (speaking; *N(k)O*) do permit the little children to come to Me and not do forbid them; for of such is the kingdom of God.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Amen I say to you; who[ever] (maybe *N(k)O*) not shall receive the kingdom of God as a child, certainly not shall enter into it.
And asked a certain Him ruler saying; Teacher good, what having done life eternal will I inherit? (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Said then to him Jesus; Why Me you call good? No [one is] good only except one God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
The commandments You know: Not shall you commit adultery, not shall you murder, not shall you steal, not shall you bear false witness, do honor the father of you and the mother (of you. *k*)
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said; These all (I kept *N(k)O*) from [the] youth (of mine. *ko*)
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Having heard then (these things *k*) Jesus said to him; Yet one thing to you is lacking: All as much as you have do sell and do distribute to [the] poor, and you will have treasure in (the *no*) (heavens; *N(k)O*) and come, do follow Me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
And having heard these things very sorrowful (he became; *N(k)O*) he was for rich extremely.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Having seen then him Jesus sorrowful became saying; How difficult [for] those riches having [when] into the kingdom of God (they enter. *N(k)O*)
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Easier for it is a camel through (an eye of a needle *N(k)O*) to go than a rich man into the kingdom of God to enter.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
Said then those having heard; Then who is able to be saved?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
But He said; The [things] impossible with men possible with God are.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Said then Peter; Behold we ourselves (having abandoned *N(k)O*) (*no*) ([our] own [things] *N(k)O*) (and *k*) followed You.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
And He said to them; Amen I say to you that no [one] there is who has left house or wife or brothers or parents or children for the sake of the kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Having taken aside then the Twelve He said to them; Behold we go up to (Jerusalem, *N(k)O*) and will be accomplished all things which written through the prophets about the Son of Man;
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
He will be betrayed for to the Gentiles and will be mocked and will be insulted and will be spit upon,
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
And having flogged [Him] they will kill Him, and on the day third He will rise again.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
And they themselves no [thing] of these things understood, and was declaration this hidden from them, and neither they were knowing the [things] being spoken.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
It came to pass then in the drawing near by Him to Jericho a blind [man] certain was sitting beside the road (begging. *N(k)O*)
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
Having heard now a crowd passing along he was asking what (maybe *o*) would be this.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
They told then to him that Jesus of Nazareth is passing by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he called out saying; Jesus Son of David, do have mercy on me.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And those going before were rebuking him that (he may be silent. *N(k)O*) He himself however much more was crying out; Son of David, do have mercy on me.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Having stopped then Jesus commanded him to be brought to Him. When was approaching then he He asked him;
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
(saying *ko*) What to you desire you I may do? And he said; Lord, that I may receive sight.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him; do receive sight: The faith of you has healed you.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he received sight and was following Him glorifying God. And all the people having seen [it] gave praise to God.
