Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Now he also told them a parable, that we should continually pray and not cease,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
saying: “There was a certain judge in a certain city, who did not fear God and did not respect man.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
But there was a certain widow in that city, and she went to him, saying, ‘Vindicate me from my adversary.’
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And he refused to do so for a long time. But afterwards, he said within himself: ‘Even though I do not fear God, nor respect man,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet because this widow is pestering me, I will vindicate her, lest by returning, she may, in the end, wear me out.’”
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Then the Lord said: “Listen to what the unjust judge said.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
So then, will not God grant the vindication of his elect, who cry out to him day and night? Or will he continue to endure them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I tell you that he will quickly bring vindication to them. Yet truly, when the Son of man returns, do you think that he will find faith on earth?”
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Now about certain persons who consider themselves to be just, while disdaining others, he told also this parable:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
“Two men ascended to the temple, in order to pray. One was a Pharisee, and the other was a tax collector.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
Standing, the Pharisee prayed within himself in this way: ‘O God, I give thanks to you that I am not like the rest of men: robbers, unjust, adulterers, even as this tax collector chooses to be.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice between Sabbaths. I give tithes from all that I possess.’
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
And the tax collector, standing at a distance, was not willing to even lift up his eyes to heaven. But he struck his chest, saying: ‘O God, be merciful to me, a sinner.’
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you, this one descended to his house justified, but not the other. For everyone who exalts himself will be humbled; and whoever humbles himself will be exalted.”
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they were bringing little children to him, so that he might touch them. And when the disciples saw this, they rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus, calling them together, said: “Allow the children to come to me, and do not be an obstacle to them. For of such is the kingdom of God.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Amen, I say to you, whoever will not accept the kingdom of God like a child, will not enter into it.”
And a certain leader questioned him, saying: “Good teacher, what should I do to possess eternal life?” (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Then Jesus said to him: “Why do you call me good? No one is good except God alone.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
You know the commandments: You shall not kill. You shall not commit adultery. You shall not steal. You shall not give false testimony. Honor your father and mother.”
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, “I have kept all these things from my youth.”
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And when Jesus heard this, he said to him: “One thing is still lacking for you. Sell all the things that you have, and give to the poor. And then you will have treasure in heaven. And come, follow me.”
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
When he heard this, he became very sorrowful. For he was very rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Then Jesus, seeing him brought to sorrow, said: “How difficult it is for those who have money to enter into the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
For it is easier for a camel to pass through the eye of a needle, than for a wealthy man to enter into the kingdom of God.”
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
And those who were listening to this said, “Then who is able to be saved?”
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
He said to them, “Things that are impossible with men are possible with God.”
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
And Peter said, “Behold, we have left everything, and we have followed you.”
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
And he said to them: “Amen, I say to you, there is no one who has left behind home, or parents, or brothers, or a wife, or children, for the sake of the kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Then Jesus took the twelve aside, and he said to them: “Behold, we are ascending to Jerusalem, and everything shall be completed which was written by the prophets about the Son of man.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be handed over to the Gentiles, and he will be mocked and scourged and spit upon.
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
And after they have scourged him, they will kill him. And on the third day, he will rise again.”
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
But they understood none of these things. For this word was concealed from them, and they did not understand the things that were said.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Now it happened that, as he was approaching Jericho, a certain blind man was sitting beside the way, begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
And when he heard the multitude passing by, he asked what this was.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
And they told him that Jesus of Nazareth was passing by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he cried out, saying, “Jesus, Son of David, take pity on me!”
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And those who were passing by rebuked him, so that he would be silent. Yet truly, he cried out all the more, “Son of David, take pity on me!”
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Then Jesus, standing still, ordered him to be brought to him. And when he had drawn near, he questioned him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
saying, “What do you want, that I might do for you?” So he said, “Lord, that I may see.”
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him: “Look around. Your faith has saved you.”
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he saw. And he followed him, magnifying God. And all the people, when they saw this, gave praise to God.
