< Lukas 18 >

1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And he made a story for them, the point of which was that men were to go on making prayer and not get tired;
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
Saying, There was a judge in a certain town, who had no fear of God or respect for man:
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
And there was a widow in that town, and she kept on coming to him and saying, Give me my right against the man who has done me wrong.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
Because this widow is a trouble to me, I will give her her right; for if not, I will be completely tired out by her frequent coming.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And the Lord said, Give ear to the words of the evil judge.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And will not God do right in the cause of his saints, whose cries come day and night to his ears, though he is long in doing it?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I say to you that he will quickly do right in their cause. But when the Son of man comes, will there be any faith on earth?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
And he made this story for some people who were certain that they were good, and had a low opinion of others:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
Two men went up to the Temple for prayer; one a Pharisee, and the other a tax-farmer.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee, taking up his position, said to himself these words: God, I give you praise because I am not like other men, who take more than their right, who are evil-doers, who are untrue to their wives, or even like this tax-farmer.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
Twice in the week I go without food; I give a tenth of all I have.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
The tax-farmer, on the other hand, keeping far away, and not lifting up even his eyes to heaven, made signs of grief and said, God, have mercy on me, a sinner.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you, This man went back to his house with God's approval, and not the other: for everyone who makes himself high will be made low and whoever makes himself low will be made high.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they took their children to him, so that he might put his hands on them: but when the disciples saw it, they said sharp words to them
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus sent for them, saying, Let the children come to me, and do not keep them away, for of such is the kingdom of heaven.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Truly I say to you, Whoever does not put himself under the kingdom of God like a little child, will not come into it at all.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
And a certain ruler put a question to him, saying, Good Master, what have I to do so that I may have eternal life? (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
And Jesus said to him, Why do you say that I am good? No one is good, but only God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
You have knowledge of what the law says: Do not be untrue to your wife, Do not put anyone to death, Do not take what is not yours, Do not give false witness, Give honour to your father and mother.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, All these things I have done from the time when I was a boy.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And Jesus, hearing it, said to him, One thing you still have need of; get money for your goods, and give it away to the poor, and you will have wealth in heaven; and come after me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
But at these words he became very sad, for he had great wealth.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
And Jesus, looking at him, said, How hard it is for those who have wealth to get into the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is simpler for a camel to go through the eye of a needle, than for a man who has much money to come into the kingdom of God.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
And those who were present said, Then who may have salvation?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
But he said, Things which are not possible with man are possible with God.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
And Peter said, See, we have given up what is ours to come after you.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
And he said to them, Truly I say to you, There is no man who has given up house or wife or brothers or father or mother or children, because of the kingdom of God,
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
Who will not get much more in this time, and in the world to come, eternal life. (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
And he took with him the twelve and said to them, Now we are going up to Jerusalem, and all the things which were said by the prophets will be done to the Son of man.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be given up to the Gentiles, and will be made sport of and put to shame:
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
And he will be given cruel blows and put to death, and on the third day he will come back to life.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
But they did not take in the sense of any of these words, and what he said was not clear to them, and their minds were not able to see it.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
And it came about that when he got near Jericho, a certain blind man was seated by the side of the road, making requests for money from those who went by.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
And hearing the sound of a great number of people going by, he said, What is this?
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
And they said to him, Jesus of Nazareth is going by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he said in a loud voice, Jesus, Son of David, have mercy on me.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And those who were in front made protests and said to him, Be quiet: but he said all the more, O Son of David, have mercy on me.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
And Jesus, stopping, gave orders that he was to come to him, and when he came near, he said to him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
What would you have me do for you? And he said, Lord, that I may be able to see again.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said, See again: your faith has made you well.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And straight away he was able to see, and he went after him, giving glory to God; and all the people when they saw it gave praise to God.

< Lukas 18 >