Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Then Jesus told them a parable about their need to pray at all times and not lose heart:
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
“In a certain town there was a judge who neither feared God nor respected men.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
And there was a widow in that town who kept appealing to him, ‘Give me justice against my adversary.’
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
For a while he refused, but later he said to himself, ‘Though I neither fear God nor respect men,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet because this widow keeps pestering me, I will give her justice. Then she will stop wearing me out with her perpetual requests.’”
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And the Lord said, “Listen to the words of the unjust judge.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
Will not God bring about justice for His elect who cry out to Him day and night? Will He continue to defer their help?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I tell you, He will promptly carry out justice on their behalf. Nevertheless, when the Son of Man comes, will He find faith on earth?”
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
To some who trusted in their own righteousness and viewed others with contempt, He also told this parable:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
“Two men went up to the temple to pray. One was a Pharisee and the other a tax collector.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee stood by himself and prayed, ‘God, I thank You that I am not like the other men—swindlers, evildoers, adulterers—or even like this tax collector.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice a week and pay tithes of all that I acquire.’
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
But the tax collector stood at a distance, unwilling even to lift up his eyes to heaven. Instead, he beat his breast and said, ‘God, have mercy on me, a sinner!’
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I tell you, this man, rather than the Pharisee, went home justified. For everyone who exalts himself will be humbled, but the one who humbles himself will be exalted.”
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Now people were even bringing their babies to Jesus for Him to place His hands on them. And when the disciples saw this, they rebuked those who brought them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus called the children to Him and said, “Let the little children come to Me, and do not hinder them! For the kingdom of God belongs to such as these.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Truly I tell you, anyone who does not receive the kingdom of God like a little child will never enter it.”
Then a certain ruler asked Him, “Good Teacher, what must I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
“Why do you call Me good?” Jesus replied. “No one is good except God alone.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
You know the commandments: ‘Do not commit adultery, do not murder, do not steal, do not bear false witness, honor your father and mother.’”
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
“All these I have kept from my youth,” he said.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
On hearing this, Jesus told him, “You still lack one thing: Sell everything you own and give to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come, follow Me.”
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
But when the ruler heard this, he became very sad, because he was extremely wealthy.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Seeing the man’s sadness, Jesus said, “How hard it is for the rich to enter the kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Indeed, it is easier for a camel to pass through the eye of a needle than for a rich man to enter the kingdom of God.”
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
Those who heard this asked, “Who then can be saved?”
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
But Jesus said, “What is impossible with man is possible with God.”
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
“Look,” said Peter, “we have left all we had to follow You.”
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
“Truly I tell you,” Jesus replied, “no one who has left home or wife or brothers or parents or children for the sake of the kingdom of God
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Then Jesus took the Twelve aside and said to them, “Look, we are going up to Jerusalem, and everything the prophets have written about the Son of Man will be fulfilled.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
He will be delivered over to the Gentiles and will be mocked and insulted and spit upon.
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
They will flog Him and kill Him, and on the third day He will rise again.”
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
But the disciples did not understand any of these things. The meaning was hidden from them, and they did not comprehend what He was saying.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
As Jesus drew near to Jericho, a blind man was sitting beside the road, begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
When he heard the crowd going by, he asked what was happening.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
“Jesus of Nazareth is passing by,” they told him.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
So he called out, “Jesus, Son of David, have mercy on me!”
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Those who led the way admonished him to be silent, but he cried out all the louder, “Son of David, have mercy on me!”
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Jesus stopped and directed that the man be brought to Him. When he had been brought near, Jesus asked him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
“What do you want Me to do for you?” “Lord,” he said, “let me see again.”
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
“Receive your sight!” Jesus replied. “Your faith has healed you.”
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Immediately he received his sight and followed Jesus, glorifying God. And all the people who saw this gave praise to God.
