Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And he also spoke a parable to them about it being necessary to always pray, and not to give up,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
saying, In a certain city there was a judge who did not fear God, and did not regard man.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
And a widow was in that city, and she came to him, saying, Avenge me of my opponent.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And for a time he would not, but after these things he said within himself, Although I fear not God, and regard not man,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet because this widow causes me a beating, I will avenge her, lest by no end of coming she give me a black eye.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And the Lord said, Hear ye what the unrighteous judge says.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And God, will he, no, not do the vengeance of his chosen who cry out to him day and night, and yet being patient toward them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I say to you, that he will do their vengeance speedily. Nevertheless, when the Son of man comes, will he then find faith on the earth?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
And he also spoke this parable to some of those who were persuaded in themselves that they were righteous, and disdained other men.
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
Two men went up into the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax collector.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
Having stood by himself, the Pharisee prayed these things: God, I thank thee that I am not as the rest of men, predatory, unjust, adulterers, or even as this tax collector.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice of the week. I tithe all things, as many as I acquire.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
But the tax collector, having stood from afar, would not even lift his eyes to the sky, but beat upon his breast, saying, God, be thou merciful to me a sinful man.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you, this man went down to his house justified rather than that man. Because every man who lifts himself up will be made lower, and he who makes himself lower will be lifted up.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they were also bringing the infants to him, so that he would touch them, but when the disciples saw it, they rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But having summoned them, Jesus said, Allow the children to come to me, and do not forbid them, for of such is the kingdom of God.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Truly I say to you, whoever will not receive the kingdom of God as a child, will, no, not enter into it.
And a certain ruler questioned him, saying, Good teacher, having done what, will I inherit eternal life? (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
And Jesus said to him, Why do thou call me good? None is good except one, God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Thou know the commandments. Thou shall not commit adultery. Thou shall not murder. Thou shall not steal. Thou shall not give false testimony. Honor thy father and thy mother.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, All these things I have kept from my youth.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And when he heard these things, Jesus said to him, Yet one thing is lacking from thee. Sell all things, as many as thou have, and distribute to the poor, and thou will have treasure in heaven. And come, follow me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
But when he heard these things, he became very sorrowful, for he was very rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
And having seen him become very sorrowful, Jesus said, How difficultly those who have riches will enter into the kingdom of God.
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
For it is easier for a camel to enter in through the hole of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
And those who heard it said, And who can be saved?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
And he said, The things impossible with men are possible with God.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
And Peter said, Lo, we have left all and followed thee.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
And he said to them, Truly I say to you, that there is no man who has left house, or parents, or brothers, or wife, or children for the sake of the kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
And having taken along the twelve, he said to them, Behold, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets about the Son of man will be completed.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
For he will be delivered up to the Gentiles, and he will be mocked and insulted and spit upon.
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
And after scourging, they will kill him, and the third day he will rise up.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
And they understood none of these things, and this saying was hidden from them, and they did not understand the things that were said.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
And it came to pass as he approached Jericho, a certain blind man sat beside the road begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
And having heard a multitude going by, he inquired what this may be.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
And they informed him that Jesus the Nazarene passes by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he cried out, saying, Jesus, thou son of David, be merciful to me.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And those who went ahead rebuked him, so that he would be quiet, but he cried out much more, Thou son of David, be merciful to me.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
And having stood still, Jesus commanded him to be brought to him. And when he came near, he questioned him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
saying, What do thou that I would do to thee? And he said, Lord, that I may receive sight.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him, Receive sight. Thy faith has healed thee.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he received sight, and followed him glorifying God. And all the people when they saw it gave praise to God.
