Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Lino nakabambila chikozyano chitondezya mbubeelede kunokomba akuti batatyoki myoyo,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
wati, “Muli limwi dopolo kwakali mubetesi utakwe wakalikuyowa Leza nikuba kulemeka bantu.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
Lino kwakali mukamufu mudolopo eli, wakaliswini kaza kulinguwe, kati, 'Mundigwasizye makani angu asimulanduma'.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
Lino wakaba achindi chilamfu katalikuyanda kumugasizya, pesi nikwakaba kayindi, wakalyambuuzya alikke wati, “Nikuba ngundilemeka,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
pesi mukamufu oyu wandikatazya, ndilamugwasizya kuti ajane lwangunuko kumakani akwe, kwiitila kuti atandisusubiki, kanoswini kandichindila”.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Mpawo Mwami wakati, “Muswilizye mbaamba mubetesi oyu siluuni”.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
Lino muyeeye kuti, Leza takonzyi na kubeteka chabululami kubsale bakwe, ibamulilila sikati amansiku? Ulachedwa na kubkutukila?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
“Ndamwambila kuti, uyofwambana loko kulingula makani abo. Nikuba obo, nazobweda Mwana mulombe wa Muntu uzojana kakuchili lusyomo na munyika?”
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Elyo wakamba mukozyano oyu utobela kuli bamwi bakali kulisyom beni kuti baliluleme, abo bakali kunyansya bamwi,
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
“Baluumi babili bakaya mun'anda yaLeza kuyookomba- umwi wakali muFalisi oyu umwi kali Simutelo.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
MuFalisi wakayimikila wakomba kaamba zintu ezi atala lyabuumi bwakwe wati, 'Leza, ndilakulumba nkambo kakuti tandili mbuli bamwi pe babbi, bantu bataluleme pe, basibwamu, na bali mbuli Simutelo oyu.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
Ndilalyiimya tubili amviki. Ndilapa chipanzi chakkumi chazintu zyoonse nzindijana'.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
Pesi Simutelo, kayimvwi kulekule, tewakakonzya pe nikuba kusompya meso akwe kujulu, pesi wakawuma akaango kakwe wati, 'Leza, ndifwide luzyalo, me ndisizibi'.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Ndamwambila kuti oyu mwalumi wakajoka kun'anda yakwe kali walulamikwa kwiinda olya mweenzinyina, nkambo kufumbwa muntu ulisumpula uzofwinsigwa, pesi woonse muntu ulijosya ansi uzosumpulwa”.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Bantu bakeeta bana banini kulinguwe kuti abaampe, pesi basikwiiya nibakababona bakabaambwiida.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
Pesi Jesu wakabayita kulinguwe wati, “Muzumizye bana banini baze kuindime, alubo mutabakasyim pe. Nkambo bwami bwakujulu mbubwabo.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Kasimpe ndamwambila, utakonzyi kutambula bwami bwaLeza mbuli mwana munini takwe kuyobunjila”.
Umwi mwendelezi wakamubuzya wati, “Muyisi mubotu, ngandilachita biyeni kuti ndikajane buumi butamani?” (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesu wakati kulinguwe, “Nkamboonzinundaamba kuti ndilimubotu? Takwe muntu mubotu pe, kunze kwaLeza alikke.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Ulizi milawu yaamba kuti utachiti bwaamu, utajeyi, utabbi, utaambi manwa, lemeka uso abanyoko”.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Mweendelezi wakati, “Yoonse eyi ndakayilondola kuzwa kandichili mulombe”.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Lino Jesu nakamvwa obo, wakati kulinguwe, “Kuli chinti chimwi nchubulide. Weelede kuzya zintu zyoonse nzulaazyo mpawo wabila bachete, elyo uyooba achiybwedo chalubono kujulu mpawo uze unditobele”.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
Lino mweendelezi oyu nakamvwa makani aya, wakawusa, nkambo wakali alubono lwiingi.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Elyo Jesu nakabona kuti wawusa loko wakati, “Nchiyumu loko kuli abo bajisi lubono lwiingi kunjila mubwami bwakujulu!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Nkambo chilakonzeka kuti nkamela yiinde mumpuli yansunda kwiinda kuti muntu muvubi anjile mubwami bwaLeza”.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
Abo ibakamvwa makani aya bakati, “No mwati sa mpali unga uyofutulwa?”
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Jesu wakamwambila wati,” Zintu ziyumu kubantu nzyuuba kuliLeza.”
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Pita wakati, “Langa twakasiya zintu zyesu zyoonse mpawo twatobela nduwe”.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
Jesu wakati kulimbabo, “Ndamwambila kasimpe kuti takwe muntu naba umwi wakasiya n'anda yakwe, naba banakazi bakwe, na banike bakwe, na bazyali, na bana nkambo kabwami bwaLeza,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Nakamaninsya kubunganizya bali kkumi ababili kulinguw, wakati kulimbabo, “Mulange tuya kuJelusalema, lino zyoonse zintu zyakalembwa abasinsimi atala a Mwana mulombe wa Muntu ziya kuyozuzikizigwa”.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
Nkambo uyopenzegwa mumaboko Bamasi, mpawo bayomuwela, uyojatwa chamasampu, mpawo bakamuswide mate.
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
Nibayomaninsya kumuuma, bayomujeya, mpawo mubuzuba bwatatu uyobuka lubo.”
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Takwe nchibakamvwa pe kumakani aya, alubo eli lyakabasita, mpawo takwe nibakamvwisisisya pe zintu ezi zyakali kwaambwa.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Kwakaba kuti Jesu kaali waamba kusika muJelikko, umwi moofu wakalikkede kumbali aanzila, ulakumbila,
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
mpawo nakamvwa tyanga lyabantu bayabweenda, wakabuzya kuti chakali kuchitika niinzi.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Bakamambila kuti, “Ngu Jesu waNazaleta uyabweenda.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Mpawo mwalumi oyu moofu wakasompezya wati, “Jesu Mwana a Davida, ndifwide luzyalo”.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Bakali kweenda kumpela bakamwambwiida moofu oyu, bati, “Umuna”. Pesi wakasompezya loko, “Mwana wa Davida, ndifwide luzyalo”.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Jesu wakayimikila nji mpawo walayilila kuti mwalumi oyu ayeetwe kuli nguwe. Lino mwalumi oyu moofu nakaba afwiifwi, Jesu wakabuzya wati,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
“Uyanda kuti ndikuchitilenzi? Wakati, “Mwami ndiyanda kuti ndibone”.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
Jesu wakati kulinguwe, “Bona. Lusyomo lwako lwakuponesya”.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Mpawo awo wakabona, wamutobela, kalemya Leza. Bantu boonse nibakabona ezi bakalumbayizya Leza.
