Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
Kaminawk loe thazok ai ah lawkthuih han angaih, tiah nihcae khaeah patahhaih lok maeto a thuih pae;
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
avang maeto ah Sithaw zii ai, kami mikhmai doeh khen ai lokcaekkung maeto oh:
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
to avang thungah lamhmai maeto oh; lamhmai loe lokcaekkung khaeah caeh moe, Ka misa nuiah lu lak hanah lok na caek paeh, tiah tahmenhaih a hnik.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
Atue nasetto thungah maw loe anih mah lokcaek ai ah oh pae: toe hnukkhuem ah loe, Sithaw to ka zii ai, kami mikhmai doeh ka khen ai;
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
toe hae lamhmai mah raihaih ang paek khing boeh pongah, lok takroek pae halat ue, to tih ai nahaeloe anih angzo khing ueloe, raihaih na paek moeng tih, tiah a poek, tiah a naa.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Angraeng mah, Katoeng ai lokcaek kami ih lok to poek oh.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
Sithaw mah angmah khaeah qum thun lawkthui kami, a qoih ih kaminawk hanah lokcaek pae mak ai maw, nihcae to atue kasawkah angam taak duem tih maw?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Kang thuih o, anih loe nihcae han karangah lokcaek pae tih. Toe Kami Capa angzoh naah Anih mah long nuiah tanghaih hnu tang tih maw? tiah a naa.
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Anih mah angmacae toenghaih angoep, minawk khet patoek kaminawk khaeah hae patahhaih lok hae a thuih pae:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
kami hnik loe lawkthuih hanah tempul ah caeh hoi; maeto loe Farasi kami ah oh moe, kalah maeto loe tamut cong kami ah oh.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
Farasi kami loe angdoet moe, Sithaw, kai loe minawk ih hmuen kalomh, kazae kaminawk, zu sava laep ah zaehaih sah kaminawk maw, to tih ai boeh loe hae ih tamut cong kami baktiah ka om ai pongah, anghoehaih lawk kang thuih.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
Ni sarihto thungah buh vai hnetto ka zah, ka tawnh ih hmuen thung boih hoiah hato thungah maeto ka paek, tiah lawk a thuih.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
Toe tamut cong kami loe kangthla ah angdoet moe, van bangah doeh khen ngam ai, angmah ih saoek to atumh moe, Angraeng, kami zae kai nuiah palungnathaih tawn raeh, tiah lawk a thuih.
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Kang thuih o, Kalah kami pongah loe hae tamut cong kami mah ni toenghaih to hnuk, to pacoengah angmah im ah amlaem: mi kawbaktih doeh angmah hoi angmah amkoeh kami loe krah tathuk tih; toe mi tlim ah khosah kami loe pakoeh ah om tih, tiah a naa.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Jesu suisak hanah nawktanawk anih khaeah angzoh o haih: toe a hnukbang kaminawk mah hnuk o naah, nihcae to zoeh o.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
Toe Jesu mah nawktanawk to angmah khaeah kawk moe, Nawktanawk to kai khaeah angzo o sak ah, haek o hmah: Sithaw mah siangpahrang ah uk ih prae loe to baktih kami han ih ni oh.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Loktang kang thuih o, Mi kawbaktih doeh Sithaw prae to nawkta ta baktiah talawk ai kami loe a thungah akun thai mak ai, tiah a naa.
Ukkung maeto mah, Kahoih Patukkung, dungzan hinghaih qawktoep hanah timaw ka sak han? tiah dueng. (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesu mah anih khaeah, Tipongah Kahoih, tiah nang kawk loe? Sithaw, Maeto khue ai ah loe, mi doeh hoih ai.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
Zu sava laep ah zaehaih sah hmah, Kami hum hmah, Paqu hmah, Hnukung amsawn ah om hmah, Nam no hoi nam pa saiqat ah, tiah kaom kaalok to na panoek to loe, tiah a naa.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Anih mah, Hae hmuennawk loe nawkta nathuem hoiah ni ka pazui boih boeh, tiah a naa.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
To lok to Jesu mah thaih naah, anih mah to kami khaeah, Maeto na ngai vop: na tawnh ih hmuennawk to zawh boih ah loe, kamtang kaminawk hanah paek ah, to tiah nahaeloe van prae ah tangqum na tawn tih: to pacoengah angzo ah loe, ka hnukah bangah, tiah a naa.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
Anih loe angraeng parai pongah, to lok to a thaih naah, paroeai palungset.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
Anih palungset parai, tiah Jesu mah panoek naah, Angraeng kaminawk Sithaw mah siangpahrang ah uk ih prae thungah akun han kawkruk maw rai!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Angraeng kami van ah akun pongah loe, kaengkuu hrang phungvang khaw thungah akun han zoi kue, tiah a naa.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
To lok thaih kaminawk mah, To tih nahaeloe mi maw pahlong ah om thai tih? tiah thuih o.
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Anih mah, Kami han angcoeng thai ai hmuen to Sithaw hoiah loe angcoeng thaih, tiah a naa.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Piter mah anih khaeah, Khenah, Kaicae loe hmuennawk ka caeh o taak boih moe, na hnukah ka bang o, tiah a naa.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
Jesu mah nihcae khaeah, Loktang kang thuih o, Mi kawbaktih doeh Sithaw mah siangpahrang ah uk ih prae hanah imlawk maw, to tih ai boeh loe amno ampa maw, to tih ai boeh loe nawkamya maw, to tih ai boeh loe a zu maw, to tih ai boeh loe a caanawk maw caehtaak kami loe,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Anih loe kami hatlai hnettonawk to angma khaeah hoih moe, nihcae khaeah, Khenah, Tahmaanawk mah tarik ih kami Capa kawng to akoep boih thai han ih ni, Jerusalem ah a caeh o.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
Anih to Gentelnawk khaeah paek o tih, pahnui o thuih tih, pacaekthlaek o ueloe, tamtui hoiah pathoih o tih:
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
nihcae mah anih to bop o ueloe, hum o tih: toe anih loe ni thumto naah angthawk let tih, tiah a naa.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Nihcae mah hae loknawk hae thaih o kop ai: hae thuihaih lok loe nihcae han lok tamqu ah oh pongah, tih lok maw a thuih, tito nihcae mah panoek o ai.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Jeriko vangpui a phak tom naah, mikmaeng maeto loe lam taengah anghnut moe, ban patueng:
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
paroeai kaminawk lamcaehhaih atuen to anih mah thaih naah, tih tuen maw tiah minawk khaeah a dueng.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Kaminawk mah anih khaeah, Nazareth Jesu angzoh, tiah thuih pae o.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Anih mah, nang David Capa, Jesu, ka nuiah palungnathaih tawn raeh, tiah a naa.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Jesu hmaa ah caeh kaminawk mah anih khaeah, Om duem ah, tiah a naa o: toe anih mah, nang David capa, ka nuiah palungnathaih tawn raeh, tiah a hang aep.
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
Jesu loe angdoet moe, to kami to anih khaeah hoih hanah lok a paek: to kami Jesu khae phak naah loe, Jesu mah anih khaeah,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
nang hanah timaw saksak na koeh? tiah a dueng. Anih mah, Angraeng, mik amtueng han ka koeh, tiah a naa.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
Jesu mah anih khaeah, Na mik amtueng lai ah, na tanghaih mah ang hoihsak boeh, tiah a naa.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
To naah a mik to amtueng pae roep, to pacoengah Jesu hnukah bang moe, Sithaw to pakoeh: kaminawk boih mah, to hmuen to hnuk o naah, Sithaw to saphaw o.
