< Lukas 17 >

1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
Yesu wukamba minlonguki miandi: —Ziphukumunu zilendi kambu ko vayi mabienga kuidi woso wuntotukidilanga ziawu.
2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
Bulutidi mboti bankanga ditadi diodi bannikinanga makundi mu tsingu, ku nloza mu mbu ayi mu diambu kabika vodisa, wumosi mu banababa, masumu.
3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
Diawu lulubuka! —Enati khombꞌaku vodidi masumu, buna bika wuntubidila. Ayi enati baludimavanga buna bika wunlemvukila.
4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
Ayi buba kuandi ti tsambudi di zikhumbu kavodidi masumu kuidi ngeyo mu lumbu kimosi, ayi tsambudi di zikhumbu kiza tubila ti: “mbaludi khadulu”. Buna bika wunlemvukila.
5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
Mimvuala mikamba Pfumu Yesu: —Wutubuela minu.
6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
Buna Pfumu Yesu wuba vutudila: —Bukiedika ti minu kieno, ka diambu ko kidi banga buididi dikundi di mutalide, nganu lulenda tumina nti wuna ti: “Vuzuka ayi yenda kikuni mu mbu” buna muna yina thangu wufueti kulutumukina.
7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
—Nani buna luidi widi ayi kisadi kiandi kinkunanga voti kinsunganga bibulu, kikunkambanga bu kabedi ku zitsola ti: “yiza nsualu ayi vuanda nsualu va meza?”
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
Keti kafueti kunkamba theti ti: “ndambila bidia, vuata minledi mi kisalu ayi thudila bidia va meza nate ndimanisa dia ayi nua; bosi ngeyo mamvaku wudia ayi wunua?”
9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
A Buevi pfumu kavueti vutudila kisadi kiandi matondo mu diambu kavengi bumboti momo katumunu e? Nana!
10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
Buawu bobo kuidi beno mamveno. Bu luela mana vanga momo lutumunu buna bika luba tuba: “tuidi kaka bisadi bikambulu mfunu, tuvengi kaka momo tutumunu.”
11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
Buna wulembo yendi ku Yelusalemi, Yesu wuviokila ku Samali ayi Ngalili.
12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
Buna weka va difula di buala bumosi, kuna dikumi di batu babelabuazi bandengana. Thama batelimina
13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
ayi bayamikina mu mbembo yingolo ayi batuba: —A Pfumu Yesu, bika wutumona kiadi!
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
Yesu bu kaba mona, buna wuba kamba: —Yendanu lukimonikisa kuidi banganga Nzambi. Mu thangu baba kuenda mu nzila, bazimbukila batumbulu vedila.
15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
Wumosi mu bawu bu kamona ti belukidi, wuvutuka, wukembisa Nzambi mu ndinga yingolo.
16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Wufukama va malu ma Yesu, wuyinika zizi kiandi va tsi ayi wumvutudila matondo. Vayi mutu beni wuba muisi Samali.
17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
Buna Yesu wunyuvula: —Keti dikumi divedusulungu e? A kuevi kuidi divua dinkaka?
18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
Buna kadi mutu kasi yindula ko mu vutuka ayi vutudila Nzambi matondo botula kaka nzenza yayi e?
19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
Buna Yesu wunkamba: —Telama ayi yenda kuaku; minu kiaku kibelusidi.
20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
Bafalisi bayuvula Yesu mu diambu di zaba kani lumbu mbi kiela kuiza Kipfumu ki Nzambi. Niandi wuba vutudila: —Kipfumu ki Nzambi bu kiela kuiza kilendi monu mu meso ko.
21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
Ayi balendi tuba ko: “Tala, kidi kuaku” voti “tala kidi kuna” bila luzaba mboti ti Kipfumu ki Nzambi kidi va khatitsikꞌeno.
22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
Bosi wukamba minlonguki: —Bilumbu biela kuiza biobi luela bela tsatu yi mona, banza lumbu kimosi ki muana mutu vayi lulendi kimona ko.
23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
—Buna bela kulukamba: “Tala Klisto widi kuaku” voti “tala widikuna”. Buna kadi ba kuenda ayi kadi ku balandakana.
24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
Bila banga lusiemo lueta totukila mu diyilu ayi lueta kienzudila tona tsongi yimosi nate tsongi yinkaka yi diyilu, buna buawu bobo buela bela muana mutu mu lumbu kiandi.
25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
Vayi kafueti tuama mona ziphasi ziwombo ayi kafueti tuama lozu kuidi batu ba tsungi yayi.
26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
—Mambu momo maba mu thangu yi Nowa mawu mela buela ba mu bilumbu bi Muana Mutu.
27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
Bila batu badia, banua, bakuelana, bakuedisa nate mu lumbu kioki Nowa kakota mu masuwa. Buna bosi nkuka yi nlangu yiyiza, ayi yimana ku babunga.
28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
Banga kuandi bubela mu bilumbu bi Loti: batu badia, banua, basumba, basumbisa, bakuna batungisa.
29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
Vayi mvula yi mbazu ayi yi sufele yinoka ayi yimana ku babungamu lumbu kioki Loti katotuka mu Sodoma.
30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
Buawu bobo buela bela mu lumbu kioki Muana mutu kela monika.
31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
Mu lumbu kina, enati mutu widi ku yilu muanzu vayi widi ayi bima biandi mu nzo buna kabika kuluka muingi kenda bongi biawu; bobuawu woso wela batakana ku zitsola kabika buela vutuka ku nzo andi.
32 Kom Lots hustru i hu!
Bika lutebukila nketo wu Loti moyo.
33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
Woso wela tomba vukisa luzingu luandi, wela luzimbisa vayi wosowela luzimbisa wela luvukisa.
34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
Bukiedika ndikulukamba, muna builu buna, batu buadi bela lekamfulu yimosi, wumosi mu bawu wela botulu vayi wunkaka wela siala.
35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
Baketo buadi bela tuta mfufu va kimosi, wumosi mu bawu wela botulu vayi wunkaka wela siala. [
36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
Babakala buadi bela ba ku zitsola, wumosi mu bawu wela botuluvayi wunkaka wela siala.]
37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
Buna minlonguki minyuvula: —A Pfumu, kuevi kuela viokila mambu momo e? Niandi wuba vutudila: —Koso kuidi mvumbi, kuawu kuidi bibala.

< Lukas 17 >