Lukas 17
1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
Et ait ad discipulos suos: Impossibile est ut non veniant scandala: væ autem illi per quem veniunt.
2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
Utilius est illi si lapis molaris imponatur circa collum ejus, et projiciatur in mare quam ut scandalizet unum de pusillis istis.
3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
Attendite vobis: Si peccaverit in te frater tuus, increpa illum: et si pœnitentiam egerit, dimitte illi.
4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
Et si septies in die peccaverit in te, et septies in die conversus fuerit ad te, dicens: Pœnitet me, dimitte illi.
5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
Et dixerunt apostoli Domino: Adauge nobis fidem.
6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
Dixit autem Dominus: Si habueritis fidem sicut granum sinapis, dicetis huic arbori moro: Eradicare, et transplantare in mare, et obediet vobis.
7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
Quis autem vestrum habens servum arantem aut pascentem, qui regresso de agro dicat illi: Statim transi, recumbe:
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
et non dicat ei: Para quod cœnem, et præcinge te, et ministra mihi donec manducem, et bibam, et post hæc tu manducabis, et bibes?
9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
Numquid gratiam habet servo illi, quia fecit quæ ei imperaverat?
10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
non puto. Sic et vos cum feceritis omnia quæ præcepta sunt vobis, dicite: Servi inutiles sumus: quod debuimus facere, fecimus.
11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
Et factum est, dum iret in Jerusalem, transibat per mediam Samariam et Galilæam.
12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
Et cum ingrederetur quoddam castellum, occurrerunt ei decem viri leprosi, qui steterunt a longe:
13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
et levaverunt vocem, dicentes: Jesu præceptor, miserere nostri.
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
Quos ut vidit, dixit: Ite, ostendite vos sacerdotibus. Et factum est, dum irent, mundati sunt.
15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
Unus autem ex illis, ut vidit quia mundatus est, regressus est, cum magna voce magnificans Deum,
16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
et cecidit in faciem ante pedes ejus, gratias agens: et hic erat Samaritanus.
17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
Respondens autem Jesus, dixit: Nonne decem mundati sunt? et novem ubi sunt?
18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
Non est inventus qui rediret, et daret gloriam Deo, nisi hic alienigena.
19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
Et ait illi: Surge, vade: quia fides tua te salvum fecit.
20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
Interrogatus autem a pharisæis: Quando venit regnum Dei? respondens eis, dixit: Non venit regnum Dei cum observatione:
21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
neque dicent: Ecce hic, aut ecce illic. Ecce enim regnum Dei intra vos est.
22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
Et ait ad discipulos suos: Venient dies quando desideretis videre unum diem Filii hominis, et non videbitis.
23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
Et dicent vobis: Ecce hic, et ecce illic. Nolite ire, neque sectemini:
24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
nam, sicut fulgur coruscans de sub cælo in ea quæ sub cælo sunt, fulget: ita erit Filius hominis in die sua.
25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
Primum autem oportet illum multa pati, et reprobari a generatione hac.
26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
Et sicut factum est in diebus Noë, ita erit et in diebus Filii hominis:
27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
edebant et bibebant: uxores ducebant et dabantur ad nuptias, usque in diem, qua intravit Noë in arcam: et venit diluvium, et perdidit omnes.
28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
Similiter sicut factum est in diebus Lot: edebant et bibebant, emebant et vendebant, plantabant et ædificabant:
29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
qua die autem exiit Lot a Sodomis, pluit ignem et sulphur de cælo, et omnes perdidit:
30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
secundum hæc erit qua die Filius hominis revelabitur.
31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
In illa hora, qui fuerit in tecto, et vasa ejus in domo, ne descendat tollere illa: et qui in agro, similiter non redeat retro.
32 Kom Lots hustru i hu!
Memores estote uxoris Lot.
33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
Quicumque quæsierit animam suam salvam facere, perdet illam: et quicumque perdiderit illam, vivificabit eam.
34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
Dico vobis: In illa nocte erunt duo in lecto uno: unus assumetur, et alter relinquetur:
35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
duæ erunt molentes in unum: una assumetur, et altera relinquetur: duo in agro: unus assumetur, et alter relinquetur.
36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
Respondentes dicunt illi: Ubi Domine?
37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
Qui dixit illis: Ubicumque fuerit corpus, illuc congregabuntur et aquilæ.
