Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Agora todos os cobradores de impostos e pecadores estavam chegando perto dele para ouvi-lo.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
Os fariseus e os escribas murmuravam, dizendo: “Este homem recebe os pecadores, e come com eles”.
3 Da talte han denne lignelse til dem:
Ele lhes contou esta parábola:
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
“Qual de vocês, homens, se tivessem cem ovelhas e perdessem uma delas, não deixariam as noventa e nove no deserto e iriam atrás da que estava perdida, até que ele a encontrasse?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
Quando ele a encontrou, carrega-a sobre os ombros, regozijando-se.
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
Quando chega em casa, ele chama seus amigos e vizinhos, dizendo-lhes: 'Alegrem-se comigo, pois encontrei minhas ovelhas que estavam perdidas'!
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
Eu lhes digo que mesmo assim haverá mais alegria no céu por um pecador que se arrepende, do que por noventa e nove pessoas justas que não precisam se arrepender.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
“Ou que mulher, se tivesse dez moedas de dracma, se perdesse uma moeda de dracma, não acenderia uma lâmpada, varreria a casa, e buscaria diligentemente até encontrá-la?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
Quando a encontrou, ela chama seus amigos e vizinhos, dizendo: 'Alegre-se comigo, pois encontrei a dracma que tinha perdido!
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
Mesmo assim, eu lhes digo, há alegria na presença dos anjos de Deus por causa de um pecador que se arrepende”.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
Ele disse: “Um certo homem teve dois filhos.
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
O mais novo deles disse a seu pai: “Pai, dê-me minha parte de sua propriedade”. Então, ele dividiu seu sustento entre eles.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
Não muitos dias depois, o filho mais novo reuniu tudo isso e viajou para um país distante. Lá ele desperdiçou sua propriedade com uma vida desordenada.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
Quando ele passou tudo isso, surgiu uma grave fome naquele país, e ele começou a sentir-se necessitado.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
Ele foi e se uniu a um dos cidadãos daquele país, e o mandou para seus campos para alimentar porcos.
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
Ele queria encher sua barriga com as vagens que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nenhuma.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
Mas quando chegou a si mesmo, ele disse: 'Quantos criados contratados de meu pai têm pão suficiente para gastar, e eu estou morrendo de fome!
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
Eu me levantarei e irei até meu pai, e lhe direi: “Pai, eu pequei contra o céu e aos teus olhos”.
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
Não sou mais digno de ser chamado de seu filho. Faze-me como um de teus servos contratados”.
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
“Ele se levantou e veio ter com seu pai. Mas enquanto ele ainda estava longe, seu pai o viu e, comovido, correu, caiu em seu pescoço e o beijou.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
O filho lhe disse: 'Pai, pequei contra o céu e aos teus olhos'. Não sou mais digno de ser chamado de seu filho”.
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
“Mas o pai disse a seus criados: 'Tragam o melhor manto e coloquem-no sobre ele'. Ponha um anel na mão e sandálias nos pés”.
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
Traga o bezerro engordado, mate-o e vamos comer e comemorar;
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
para isto, meu filho, estava morto e está vivo novamente. Ele estava perdido e foi encontrado”. Então eles começaram a celebrar.
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
“Agora seu filho mais velho estava no campo. Ao se aproximar da casa, ele ouviu música e dança.
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
Ele chamou um dos criados para ele e perguntou o que estava acontecendo.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
Ele lhe disse: “Seu irmão chegou, e seu pai matou o bezerro engordado, porque ele o recebeu de volta são e salvo”.
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
Mas ele estava com raiva e não quis entrar. Por isso, seu pai saiu e implorou-lhe.
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
Mas ele respondeu a seu pai: “Eis que estes muitos anos eu te servi e nunca desobedeci a um mandamento teu, mas tu nunca me deste uma cabra, para que eu pudesse celebrar com meus amigos”.
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
Mas quando este seu filho veio, que devorou sua vida com prostitutas, você matou o bezerro engordado por ele”.
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
“Ele lhe disse: 'Filho, tu estás sempre comigo, e tudo o que é meu é teu'.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Mas era apropriado celebrar e alegrar-se, pois isso, seu irmão, estava morto, e está vivo novamente. Ele estava perdido, e foi encontrado”.
