Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Then drew near unto Him all the publicans and other notorious sinners, to hear Him.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
And the pharisees and scribes murmured, saying, This man entertaineth wicked persons, and eateth with them.
3 Da talte han denne lignelse til dem:
But He spake to them this parable,
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
saying, What man of you that hath an hundred sheep, and loseth one of them, doth not leave the ninety-nine in the field, and go after that which was lost, till he find it?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders rejoicing:
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
and coming home, he calleth his friends and neighbors together and saith unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
Thus, I tell you, there shall be joy in heaven over one repenting sinner, more than over ninety-nine righteous persons, that have no need of repentance.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
Or what woman having ten pieces of silver, if she lose one, doth not light a candle, and sweep the house, and search carefully till she find it?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
and when she hath found it, she calleth her friends and neighbors together; saying, Rejoice with me, for I have found the piece which I had lost.
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
Thus, I tell you, there is joy among the angels of God over one repenting sinner.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
And He said, a certain man had two sons: and the younger of them said to his father,
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
Father, give me the portion that falleth to my share. And he divided his substance between them.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
And not many days after the younger son gathered all together and went abroad into a distant country, and there squandered away his substance by living luxuriously.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there happen'd a grievous famine in that country, and he began to be in want.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
And he went and let himself to one of the people of that country, who sent him into his fields to feed swine.
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
And he would gladly have filled his belly with the husks which the swine did eat: and no man relieved him.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
But coming to himself, he said, How many hired servants of my father have bread enough and to spare, and I am perishing with hunger?
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
I will rise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and before thee,
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
and am no longer worthy to be called thy son; make me as one of thy hired servants.
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
And he rose and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and was moved with compassion; and he ran and fell on his neck and kissed him.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
And his son said unto him, Father, I have sinned against heaven and before thee, and am no longer worthy to be called thy son.
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
But the father said to his servants, bring out the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
and bring hither the fatted calf and kill it, and let us eat and be merry:
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
for this my son was dead, and is alive again, and was lost and is found. And they began to be merry.
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
But his elder son was out in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing:
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
and he called one of the servants to him, and asked what these things meant.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
And he said to him, Thy brother is come, and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and well: but he was angry, and would not go in.
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
Therefore his father came out and desired him.
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
But he answered and said to his father, Behold so many years as I serve thee, nor have I ever transgressed thy command, and yet thou hast never given me a kid, to be merry with my friends:
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
but as soon as this thy son was come, who hath eaten up thy substance with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
And he said unto him, Son, thou art always with me, and all that I have is thine.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
But it was fit we should be merry and rejoice; for this thy brother was dead, and is come to life again, was lost and is found.
