Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Loino boonse basimutelo abamwi basizibi bakalikuza kuzoswiilizya Jesu.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
Bloonse baFalisi abalembi bakatongooka chabo chabo, kabaamba kuti, “Ooyu mwaalumi ulatambula basizibi, alimwi ulalya ambabo.”
3 Da talte han denne lignelse til dem:
Jesu wakabaambila chikozyanisyo eechi, wakati,
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
“Ngwani aakati kenu uunga ulaba aambelele zilimwaanda mpawo yomwe yasweekwa, aleke kusiya zili makumi musanu amakumi one alamusanu azine mulusaka, akuya kukuyanduula yomwe mane akayibone?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
Mpawo nayijana uyooyipika aamakuko akubotelwa
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
Naaboola kumuunzi wiita benziinyina ambayakilene aabo, akubaambila kuti, 'Amubotelwe antoomwe andime, nkaambo ndayibona mbelele yangu yakasweekede.'
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
Ndiliikumwaambila kuti nikuba boobo, kuyooba lukondo kujulu aatala asizibi omwe wasanduka, kwiinda aabo balimakumi miusanu amakumi one alamusanu abane basandukide kale.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
Nakuti ngwani wachikayintu ulangodo zya siliva zilikumi, kuti kwasweeka yomwe, uunga ulaleka kumunika, kuyiila ng'anda akuyanduula loko mane akiijane?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
Nayijana ulayita beenzinyina ambayakilene aabo kaamba kuti, 'Amuboole tubotelwe nkaambo ndayibona nsiliva yandisweekede.'
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
Nikuba boobo ndikumwaambila kuti kuli kukondwa kunembo lyabangelo ba Leza aatala asizibi omwe uusanduka.”
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
Mpawo Jesu wakati, “Kwakali mwaalumi wakali aabana balombe babili,
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
aawo mwana muniini wakati kuli wisi, “Ndeende, ndipe buvubi mumweelwe uulangene aandime.” Mpawo wakaaba buvubi aakati kabo.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
Kakutanayiknda mazuba miingi, mwana muniini wakabungania buvubi bwakwe wiinka aabo kunyika iilikule ooko wakakunyonyoona buvubi bwakwe mukupana bunjaka.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
Lino nakamaninsya zyoonse kwakaba nzala mpati munyika yoonse, mpawo wakatalika kubula.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
Wakayinka kuyolipeda kubelekela umwi wabantu bamuchisi eecho, wakakumutuma kusanina ngulube mumuunda wakwe.
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
Wakalikunoonga wajana kukondwa naalya tukuli twakali kuligwa ngulube nkaambo taakwe wakalikumupa chakulya.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
Mpawo aawo mwana muniini ooyu nakaboola kumizeezo yakwe, wakati, 'Mbangane babelesi ba ndeende balikulya chakulya chizulila, mpawo me ndaano ndikufwa aanzala!
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
Ndilanyampuka aano ndiye kuli ndeende ndikatedi, “Ndeende ndakabisizya julu anduwe.
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
Nsichikwe bulemu bwakwiitwa kuti mndimwana wako; ndichite kuti ndibe uumwi wanbabelesi bako.'”
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
Mpawo mwana miniini ooyo wakazwa kunyika nkwaakabede waboola kuli wisi. Aawo naakachili kulele kule alimwi wisi wakamubona wabotelwa, walkachijaana, wakumumbungatila akumumyonta.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
Mwana wakati kuli nguwe, 'Ndeende, ndakabisizya julu anduwe, nsichikwe bulemu bwakwiitwa kuti ndili mwana wako.'
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Wisi wakati kubabelesi bakwe, 'Mufwambaamne mwee te jansi bbotu kwiindilila, mumusasike, alimwi mubikke nweenwe kukuboko kwakwe, ansangu kumawulu aakwe.
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
Mpawo mweete mwana wan'gombe uneneede mumujaye. Atupobole tubotelwe!
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
Nkaambo mwana wangu wakalisweekede, lino waboneka.' Mpawo bakatalika kubotelwa
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
Lino mwana wakwe mupati wakachili kumuunda. Aawo naakaboola akusika afwiifwi amuunzi, wakamvwa miimbo akuzyana.
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
Wakayita umwi mubelesi wabuzya kuti zyaambanzi eezi.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
Mubelesi wakamwaambila kuti, 'Mwanike wako waboola kumuunzi alimwi wuso wajaya mwana wang'ombe uuneneede nkaambo waboola kali muumi.'
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
Mwana mupati wakanyema alimwi taakanjila pe mukati, wisi wakazwa aanze, kuzo mukombelezya.
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
Pesi mwana mupati wakasandula wisi wati, “Langa, eeyi minyaka myiingi yoonse ndakubelekela chabuzike, alimwi taakwe nindakatyola nuuba omwe mulawu wako, pesi taakwe nwakandipa mwana wampongo kuti ndibotelwe abeenzuma.
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
Pesi mbaboola, ooyo wakakulya lubono lwako abasi bwaamu, wamujiila mwana wangombe uneneede.'
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
Wisi wakamusandula kuti, “Mwanaangu ukkede koli aandime chiindi choonse, alimwi choonse changu nchichako.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Pesi chali chibotu kuti tubotelwe nkaambo mwanike wako ooyu wakalifwide; lino wapona; wakali sweekede alimwi waboneka.'”
