Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

Undată Isus u mers să večeralaskă la kasa alu vođa dă farizej. Are pă zuva dă sămbăta šă jej să ujta pă jăl tari ku sama.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

Om ku bičišug dă umflală dăm apă su pojavalit dădănenće aluj.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

Isus u ăntribat pă učiteljur dă zakonu alu Mojsije šă pă farizeji šje asre akulo: “Ăj zakonito dă pă zakonu alu Mojsije să ozdravalaskă pă zuva dă sămbăta ili nu?”

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

Jej tăšje, Isus pă aje u pus mănjilje pă omula, šă lu ozdravalit šă lu lăsat să fugă.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

Isus lju ăntribat: “Dăkă šjinjiva dăm voj ari fišjor ili pă vakă kari u kăzut ăm bunar adănkă nac skoči odma afară, šă pă zuva dă sămbăta?”

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

Pă aje, jej nu puće să uništilaskă vorba.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

Isus u băgat sama kum gošći kari asre čimac izabrale lokurlje helj maj ăm centră la masă. Isus lji ănvacă ku usporedbă pă jej:

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

“Kănd ješć čimat dă la šjinjiva pă nuntă nu šăđec pă lok dă časni gošć. Domačinu ar puće să vi čimat pă šinjiva maj važni dă voj pă ala lok.

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

Domačinu ar puće să vijă ku omula, šă să ac zăkă: ‘Urtaku amnjov, elši lokusta ăj păntru jăl’, šă atunšje tu ješć ăm rušănji. Vi trăbuji să či dušj pă zadnji lok.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

Aša kănd ješć čimat, dući šă akulježjic zadnji lok. Atunšje Domačinu ar puće să vijă šă să ac zăkă: ‘Urtaku amnjov, hajd maj ăm sus.’ Atunšje ăm asta slučaj tu vi puće să aj maj mult poštovanje ăm nenće alu urtašji atej šă gošć.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

A tot omu kari să răđika săngur u fi ponizilit, ali eje kari u fi ponizni u fi răđikac.”

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

Su ăntors la Domačin šă Isus u zăs: “Kănd pripremilešć večeră nu čima numa pă urtašjic, ili pă fračic, ili pă njamuc ili pă găzdašj susjedur, kă jej sigurno čur čimaći pă činji isto šă aša cu fi ăntors.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

Maj benji kănd fašj feštă čamălji pă sărašj să vij šă pă invaliž, šă pă ulož šă pă orb.

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

Tu vi fi blagoslovulit, kă jej nuc poći ăntoršji ali Dimizov ču nagradali ăm nor pă zuva dă uskrsnuće dă pravedni ominj.”

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

Kănd unu dăm ominjije la masă u auzăt, Jăl u zăs: “Blagoslovulit ăj ala kari u mănka pită ăm kraljevstva alu Dimizov!”

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

Isus u ăntors vorba: “Undată are unu om kari u dat mari večeră. Multă lumi are čimat akulo.

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

Mar apropi dă večeră sluga u fost mănat la gošć să lji čemi: ‘Hajdec’, u zăs jăl: ‘kă kutotu ăj spremno!’

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Ali jej toc dăm jej sor apukat să ăš aflji izgovorur. Unu u zăs: ‘Ju am kumpărat telek, šă trăbă să mă duk să u văd. Mă arogă la činji, să zăšj săm jerći.’

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Alci u zăs: ‘Ju am kumpărat šinšj (5) perec dă bikan šă trăbă să mă dukă să ănšjerkă. Mă arogă la činji, să zăšj săm jerći.’

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Treći om u zăs: ‘Ju baš mam ănsurat šă dăm ala rănd nu pot vinji.’

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

Sluga u mers ăm napoj la gazda aluj šă ju spus kutotu. Asta lu mirgišit pă gazda šă jăl u zăs alu sluga aluj: ‘Ăngribešćići, dući pă ulicur šă ăm centru dă varuš šă adălji pă sărašj, ulož, invaliž šă pă orb să vijă.’

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

Kănd u făkut aje, gazda u javalit kă u făkut aje ali inka are maj lok.

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

Atunšje ju zăs gazda alu sluga: ‘Aku dući ăm kot pă ulicur šă čamă šă fă să vijă, aša să fijă kasa ame umpljită.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

Kă njišj unu dăm eje elši kari asre čimac nor gusta dăm večera ame.’”

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Mulc ominj ăl sljedile pă jăl. Isus su ăntors ăm napoj šă u svătit alor:

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

“Bilo šinji dăm voj kari plašji maj tari pă tatusu pă mumăsa pă băšăcaš, pă kupijiš pă fraci šă pă sorălješ šă čak pă kustu aluj maj mult dă kit pă minji, nu poći să fijă učeniku amnjov.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Dakă šjinjiva gănđešči să fijă učeniku amnjov, trăbă să dukă krušje aluj să mă sljedilaskă šă să fijă spremni să mori păntru minji.”

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

“Gănđecăvă aku dakă unu dăm voj gănđešći să fakă toranj, nu ac šăđe elši žjos šă să viđec dakă avec dăstul banj să ăl făšjec do kraja tornjula?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Inače ar puće să fašj temeljurlje šă hej šje să ujtă la voj šar puće fašji šufă dăm voj daje kă nu avec dăstul banj să završălec.

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

Jej ur zăšji: ‘Asta om su apukat să gradalaskă ali no putut să završălaskă!’

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Ili ka kum kralju su spremili să mergă ăm bătajă ku altu kralj. Šă să nu šadă elši šă să gănđaskă dakă ku zešji (10) hiljada dă kătănj poći să ăl savladalaskă ku protivnikuš kari ari doj spešj (20) hiljada?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

Atunšje dakă nu poći să ăl savladalaskă u măna pă pregovarać kită ăj inka neprijatelju dă parći să ăntrebi dă uvjetur dă putuljală.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Šă aša toc dăm voj dakă nu vic lăsa kutotu šje avec, nu poči să fijă učeniku amnjov.”

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Isus u zăs: “Sari ăj bună stvar ali dăkă perđi izu, ku šje poc ăntoršji bălureme?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

Nuj bună atunšje njiš dă pămănt njiš dă šrot. Lume numa u vărlješći ăndărăt. Punjec ureći voj kari avec ureći să auzăc!”