Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

Dette kunne de ikke svare noe på.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”