Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

It happened one Sabbath, when he went into the house of one of the leaders of the Pharisees to eat bread, that they were watching him closely.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

Behold, there in front of him was a man who was suffering from edema.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

Jesus asked the experts in the Jewish law and the Pharisees, “Is it lawful to heal on the Sabbath, or not?”

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

But they kept silent. So Jesus took hold of him, healed him, and sent him away.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

He said to them, “Which of you who has a son or an ox that falls into a well on the Sabbath day will not immediately pull him out?”

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

They were not able to give an answer to these things.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

When Jesus noticed how those who were invited chose the seats of honor, he spoke a parable, saying to them,

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

“When you are invited by someone to a wedding feast, do not sit down in the place of honor, because someone may have been invited who is more honored than you.

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

When the person who invited both of you arrives, he will say to you, 'Give this other person your place,' and then in shame you will proceed to take the lowest place.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

But when you are invited, go and sit down in the lowest place, so that when the one who has invited you comes, he may say to you, 'Friend, go up higher.' Then you will be honored in the presence of all who sit at the table with you.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

For everyone who exalts himself will be humbled, and he who humbles himself will be exalted.”

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

Jesus also said to the man who had invited him, “When you give a dinner or a banquet, do not invite your friends or your brothers or your relatives or your rich neighbors, as they may also invite you in return, and you will be repaid.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind,

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

and you will be blessed, because they cannot repay you. For you will be repaid in the resurrection of the just.”

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

When one of them who sat at the table with Jesus heard these things, he said to him, “Blessed is he who will eat bread in the kingdom of God!”

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

But Jesus said to him, “A certain man prepared a large dinner and invited many.

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

When the dinner was prepared, he sent his servant to say to those who were invited, 'Come, because everything is now ready.'

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

They all alike began to make excuses. The first said to him, 'I have bought a field, and I must go out and see it. Please excuse me.'

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Another said, 'I have bought five pairs of oxen, and I am going to try them out. Please excuse me.'

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Then another man said, 'I have married a wife, and therefore I cannot come.'

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

The servant came and told his master these things. Then the master of the house became angry and said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the town and bring in here the poor, the crippled, the blind, and the lame.'

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

The servant said, 'Master, what you commanded has been done, and yet there is still room.'

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

The master said to the servant, 'Go out into the highways and hedges and compel them to come in, that my house may be filled.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

For I say to you, none of those men who were invited will taste my dinner.'”

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Now large crowds were going with him, and he turned and said to them,

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

“If anyone comes to me and does not hate his own father, mother, wife, children, brothers and sisters, and even his own life, he cannot be my disciple.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Whoever does not carry his own cross and come after me cannot be my disciple.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

For which of you who desires to build a tower does not first sit down and count the cost to calculate if he has what he needs to complete it?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Otherwise, when he has laid a foundation and is not able to finish, all who see it will begin to mock him,

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

saying, 'This man began to build and was not able to finish.'

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Or what king, as he goes to encounter another king in war, will not sit down first and take advice about whether he is able with ten thousand men to fight the other king who comes against him with twenty thousand men?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

If not, while the other army is still far away, he sends a delegation and asks for conditions of peace.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

So therefore, any one of you who does not give up all that he has cannot be my disciple.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Salt is good, but if the salt has lost its taste, how can it be made salty again?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

It is of no use for the soil or even for the manure pile. It is thrown away. He who has ears to hear, let him hear.”