Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

One Sabbath, when Jesus went to eat at the house of one of the rulers of the Pharisees, the people there were watching him closely.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

And behold, there in front of him was a man suffering from dropsy.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

In response Jesus said to the lawyers and Pharisees, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

But they remained silent. So Jesus took hold of the man, healed him, and sent him away.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

Then he said to them, “Which of you whose son or ox falls into a pit on the Sabbath will not immediately pull him out?”

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

But they could give him no answer about these things.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

When Jesus noticed how the guests were choosing the places of honor for themselves, he told them a parable:

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

“When yoʋ are invited by someone to a wedding feast, do not recline in the place of honor, in case someone more honorable than yoʋ has been invited by yoʋr host.

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

Then the host, who invited you both, will come and say to yoʋ, ‘Give yoʋr place to this person.’ And with shame yoʋ will begin moving to the least important place.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

But when yoʋ are invited, go recline in the least important place, so that, when yoʋr host comes, he will say to yoʋ, ‘Friend, move up higher.’ Then yoʋ will be honored in the presence of those who are reclining at the table with yoʋ.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

For everyone who exalts himself will be humbled, and he who humbles himself will be exalted.”

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

Jesus also said to the man who had invited him, “When yoʋ prepare a luncheon or a dinner, do not invite yoʋr friends, yoʋr brothers, yoʋr relatives, or yoʋr rich neighbors. If yoʋ do, they may invite yoʋ in return, and yoʋ will be repaid.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

But when yoʋ prepare a banquet, invite the poor, the maimed, the lame, and the blind.

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

Then yoʋ will be blessed. Since they do not have the means to repay yoʋ, yoʋ will be repaid at the resurrection of the righteous.”

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

When one of the men reclining at the table with Jesus heard these things, he said to him, “Blessed is he who will eat at the feast in the kingdom of God.”

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

Jesus said to him, “A man prepared a great banquet and invited many guests.

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

At the time for the banquet he sent his servant to tell those who had been invited, ‘Come, for everything is now ready.’

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

But they all alike began to make excuses. The first one said to him, ‘I have bought a field, and I need to go out and see it. I ask yoʋ to have me excused.’

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Another said, ‘I have bought five yoke of oxen, and I am on my way to try them out. I ask yoʋ to have me excused.’

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Still another said, ‘I have married a woman, and for that reason I cannot come.’

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

So the servant came back and told these things to his master. Then the master of the house became angry and said to his servant, ‘Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, the maimed, the lame, and the blind.’

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

After the servant had done so, he said, ‘Master, it has been done as yoʋ commanded, and there is still room.’

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

So the master said to the servant, ‘Go out to the highways and hedges and compel people to come in, so that my house may be filled.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

For I tell you that none of those men who were invited will get a taste of my banquet.’ For many are called, but few are chosen.”

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Now large crowds were traveling with Jesus, and he turned and said to them,

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

“If anyone comes to me and does not hate his father and mother, wife and children, brothers and sisters, and even his own life, he cannot be my disciple.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

And whoever does not bear his own cross and follow me cannot be my disciple.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

For which of you who wants to build a tower does not first sit down and estimate the cost, to see if he has what he needs to complete it?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

For if he lays the foundation and is not able to finish it, all who are looking on will begin to mock him,

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

saying, ‘This man began to build and was not able to finish.’

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Or what king, when he is going out to confront another king in battle, does not first sit down and consider whether he is able with ten thousand men to face the king who is coming against him with twenty thousand men?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

If he is not able to do so, he sends a delegation while the other is still far away and asks for terms of peace.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

So then, any one of you who does not give up all his possessions cannot be my disciple.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

“Salt is good, but if salt loses its flavor, with what shall it be seasoned?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

It is fit neither for the soil nor for the manure pile, so it is thrown out. He who has ears to hear, let him hear.”