Lukas 13
1 På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.
And at that time, some came and told him of those Galileans, whose blood Pilate had mingled with their sacrifices.
2 Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?
And Jesus replied, and said to them: Suppose ye, that these Galileans were sinners beyond all the Galileans, because this occurred to them?
3 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.
No. And I say to you, That all of you also, unless ye repent, will likewise perish.
4 Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
Or those eighteen, on whom the tower in Siloam fell, and slew them, suppose ye, that they were sinners beyond all the men inhabiting Jerusalem?
5 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.
No. And I say to you, That except ye resent, ye like them will all of you perish.
6 Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.
And he spoke this similitude: A man had a fig-tree that was planted in his vineyard: and he came, seeking fruits upon it, and found none.
7 Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?
And he said to the cultivator: Lo, these three years, I have come seeking fruits on this fig-tree, and I find none. Cut it down: why should it cumber the ground?
8 Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,
The cultivator said to him: My Lord, spare it this year also, until I shall work about it, and manure it.
9 om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.
And if it bear fruits, well; and if not, thou wilt cut it down: why should it live?
10 Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;
And when Jesus was teaching in one of the synagogues, on the sabbath,
11 og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.
a woman was there who had had a spirit of infirmity eighteen years; and she was bent over, and could not straighten herself at all.
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.
And Jesus saw her, and called her, and said to her: Woman, thou art released from thy infirmity.
13 Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.
And he put his hand upon her; and immediately she straightened her self up, and glorified God.
14 Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!
And the chief of the synagogue, being angry that Jesus had healed on the sabbath, answered, and said to the multitude: There are six days, on which it is lawful to work; on them come ye, and be healed, and not on the sabbath day.
15 Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?
But Jesus replied, and said to him: Thou hypocrite! Doth not every one of you, on the sabbath, loose his ox or his ass from the stall, and lead him to water?
16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?
And this woman, a daughter of Abraham, whom the Calumniator hath bound, lo, these eighteen years, ought she not to be loosed from this bond on the sabbath day?
17 Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.
And when he had said these things, all those that stood up against him were ashamed: and all the people rejoiced in all the miracles that were wrought by his hand.
18 Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?
And Jesus said: To what is the kingdom of God like? and with what shall I compare it?
19 Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.
It is like a grain of mustard, which a man took and cast into his garden; and it grew, and became a large tree; and a bird of heaven made her nest in its branches.
20 Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?
Jesus said again: With what shall I compare the kingdom of God?
21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
It is like leaven, which a woman took and hid in three seahs of meal, until the whole was fermented.
22 Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.
And he travelled through the villages and cities, teaching and going towards Jerusalem.
23 En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:
And a person asked him, whether they were few who would have life?
24 Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.
And Jesus said to them: Strive to enter the narrow gate: for I say to you, many will seek to enter, and will not be able.
25 Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.
From the time that the lord of the house shall rise and close the door, then ye will stand without, and knock at the door; and ye will begin to say: Our Lord, our Lord, open to us and he will answer, and say: I tell you, I know you not, whence ye are.
26 Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!
And ye will begin to say: We have eaten and drunken before thee; and thou hast taught in our streets.
27 Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!
And he will say to you: I know you not, whence ye are: depart from me, ye doers of falsehood.
28 Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.
There will be weeping and gnashing of teeth, when ye will see Abraham, and Isaac, and Jacob, and all the prophets, in the kingdom of God; and yourselves will be thrust out.
29 Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.
And they will come from the east and from the west, and from the south and from the north, and will recline in the kingdom of God.
30 Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.
And lo, there are last that will be first, and there are first that will be last.
31 I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.
On the same day came some of the Pharisees, and said to him: Go, depart hence; for Herod purposeth to kill thee.
32 Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;
Jesus said to them: Go ye and tell that fox, Behold, I cast out demons and perform cures, to-day and to-morrow, and on the third day I shall be consummated.
33 men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.
But I must labor to-day and to-morrow, and on the following day I will go; because it cannot be, that a prophet should perish away from Jerusalem.
34 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
O Jerusalem, Jerusalem, that killest the prophets, and stonest them that are sent to thee; how many times would I have gathered thy children, as a hen that gathereth her young under her wings, and ye would not?
35 Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Behold, your house is left to you desolate. For I say to you: Ye will not see me, until ye will say, Blessed is he that cometh in the name of the Lord.
