Lukas 13
1 På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.
Were present now some at the same time telling to Him about the Galileans of whom the blood Pilate mingled with the sacrifices of them.
2 Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?
And answering (Jesus *k*) He said to them; Think you that Galileans these sinners beyond all the Galileans were because (these things *N(k)O*) they have suffered?
3 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.
No, I say to you, but only unless you shall repent, all (likewise *N(k)O*) you will perish.
4 Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
Or those (eighteen eighteen *N(k)(o)*) on whom fell the tower in Siloam and killed them, think you that (these *N(k)O*) debtors were beyond all (the *no*) men who are dwelling (in *k*) in Jerusalem?
5 Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.
No, I say to you, but only unless (you shall repent, *NK(o)*) all (likewise *N(k)O*) you will perish.
6 Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.
He was speaking then this parable: A fig tree had a certain [man] planted in the vineyard of him and he came seeking fruit on it and not did find [any].
7 Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?
He said then to the vinedresser; Behold three years throughout these I come seeking fruit on fig tree this and not do find [any]; do cut down (therefore *NO*) it; so why so why even the ground should it use up?
8 Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,
And answering he says to him; Sir, do leave it also this the year, until when I may dig around it and may put [in] (manure; *N(k)O*)
9 om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.
and perhaps and perhaps indeed it shall bear fruit in the [time] soon happening. lest however except yet you will cut down it.
10 Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;
He was now teaching in one of the synagogues on the Sabbaths.
11 og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.
And behold a woman (was *k*) a spirit having of infirmity years (eighteen eighteen *N(k)O*) And she was bent over and not able to lift up herself to the full.
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.
Having seen then her Jesus called [her] near and He said to her; Woman, you have been freed from the sickness of you.
13 Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.
And He laid upon her the hands, and immediately she was made straight and was begining to glorify God.
14 Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!
Answering now the ruler of the synagogue, indignant because on the Sabbath healed Jesus, he was saying to the crowd (that *no*) Six days there are in which it behooves to work; in (these *N(k)O*) therefore coming do be healed and not on the day of the Sabbath.
15 Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?
Answered (therefore *N(k)O*) to him the Lord and said; Hypocrites! Each one of you on the Sabbath not does he untie the ox of him or the donkey from the stall, and (having led [it] away *NK(o)*) give [it] drink?
16 Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?
This now a daughter of Abraham being whom has bound Satan behold ten and eight years, not she was being able to be loosed from bond this on the day of the Sabbath?
17 Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.
And these things when is saying He were ashamed all those opposed to Him, and all the crowd was rejoicing at all the glorious things which were being done by Him.
18 Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?
He was saying (then: *N(k)O*) To what like is the kingdom of God? And to what will I liken it?
19 Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.
Like it is to a grain of mustard which having taken a man cast into garden his own, and it grew and it became a tree (great *KO*) and the birds of the air encamped in the branches of it.
20 Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?
And again He said; To what will I liken the kingdom of God?
21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
Like it is to leaven which having taken a woman (hid *NK(o)*) in of meal measures three until it was leavened all.
22 Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.
And He was going through by towns and villages teaching and progress making toward Jerusalem.
23 En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:
Said then one to Him; Lord, if [are] few those being saved? And He said to them;
24 Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.
do strive to enter in through the narrow (door; *N(K)O*) for many, I say to you, will seek to enter in and not will be able.
25 Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.
From what maybe may have risen up the master of the house and may have shut the door then you may begin outside to have stood and to knock at the door saying; lord (lord, *K*) do open to us; And he answering will say to you; Not I do know you from where are;
26 Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!
Then will you begin to say; We ate in presence of you and drank, and in the streets of us you taught;
27 Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!
And he will speak; (saying *N(k)O*) to you; not I do know you from where you are, do depart from me all [you] (*k*) workers (*k*) of unrighteousness.
28 Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.
There will be the weeping and the gnashing of the teeth when (you may behold *NK(o)*) Abraham and Isaac and Jacob and all the prophets in the kingdom of God, you however are being cast out.
29 Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.
And they will come from east and west and from north and south and will recline in the kingdom of God.
30 Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.
And behold there are last who will be first, and there are first who will be last.
31 I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.
In same the (hour *N(K)O*) came near certain Pharisees saying to Him; do go out and do proceed from here, for Herod desires You to kill.
32 Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;
And He said to them; Having gone do say to the fox that; Behold I cast out demons and cures (I complete *N(k)O*) today and tomorrow and on the third [day] I am perfected.
33 men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.
But it behooves Me today and tomorrow and to the [day] following to proceed, for not it is possible [for] a prophet to perish outside of Jerusalem.
34 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
Jerusalem Jerusalem, You who [are] killing the prophets and stoning those sent to her, how often I have wanted to gather those children of you that way a hen [gathers] her own brood under the wings, and not you were willing?
35 Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Behold is left to you the house of you (desolate. Amen *K*) I say now to you (that: *k*) certainly not shall you see Me until (when *k*) ([the time] will come *N(k)O*) when you may say; Blessed [is] the [One] coming in [the] name of [the] Lord.’
